Sakki.net : Blogg

En givende faste

Tue, 20 Mar 2012 09:21:00 -0700

P�skens advent
I kristne sammenhenger snakker man ibland om at p�sken er en viktigere h�ytid en julen. I p�sken feirer vi Jesu lidelse, d�d og oppstandelse. Det skulle da ikke v�re s� rart om vi �nsket � sette p�sken p� dagsorden allerede i fasten. Dette har jeg ikke forst�tt f�r, men det g�r mer og mer opp for meg.

Hemmelig?
Mange ser for seg at faste skal v�re noe hemmelig, noe som er bare mellom deg og din far i Himmelen. Dette har sin bakgrunn i Matteus 6:16-18, som egentlig er ganske direkte. Men b�de i GT og NT finnes det mange plasser hvor faste er noe flere gj�r sammen. P� de bibelske h�ytidene var det ofte p�budt faste for alle. N�r Jona forkynte Ninives fall lyste man ut faste for hele byen. Johannes' disipler fastet og lurte p� hvorfor ikke Jesu disipler gjode det samme. I apostlenes gjerninger kan vi lese om hvordan kirkens ledelse fastet og bad f�r de tok viktige avgj�relser. Poenget i Matt 6 fremg�r av konteksten, og ikke bare av de enkelte ordene.
Jesus viste at man kan gj�re feil n�r man faster. � faste for � bli sett som from er en feil vei � g�, men � forsake verdslige goder bare for � forsake dem kan v�re en annen feil vei � g�. Det dreier seg om mer enn bare forsakelsen. Faktisk s� finner vi i Bibelen sterk avvisning av forsakelse av feil grunner, og den kan faktisk settes i sammenheng med frafall fra Herren (1 Tim 4:1-4). Faste i Bibelen h�rer sammen med b�nn og erkjennelse av Herrens suverenitet, uansett de ytre rammene. Foraskelsens nytte ligger i at den fjerner forstyrrelser. En tidsbegrenset forenklet livsstil uten fin mat, tv, internett og annen luksus gir ekstra tid til � v�re sammen med Herren. Tiden den frigir kan brukes til Bibellesning, b�nn og gode gjerninger.

I Jesaja 58 st�r det noen nyttige ord om fasten:

��Hvorfor ser du ikke at vi faster,
og enser ikke at vi plager oss?�
Dere driver jo handel p� fastedagen
og presser arbeidsfolkene hardt.
N�r dere faster, blir det strid og trette,
og i ondskap sl�r dere med neven.
Dere faster ikke slik i dag
at b�nnen kan h�res i det h�ye.
�Er dette den faste jeg vil ha:
en dag da mennesket plager seg selv,
henger med hodet som sivet,
kler seg i botsdrakt og ligger i aske?
Kaller du dette for faste,
er det en dag etter Herrens vilje?
Nei, slik er fasten som jeg vil ha:
at du l�slater dem som med urett er lenket,
sprenger b�ndene i �ket
og setter de undertrykte fri,
ja, bryter hvert �k i stykker,
at du deler ditt br�d med dem som sulter,
og lar hjeml�se stakkarer komme i hus,
at du s�rger for kl�r n�r du ser en naken,
og ikke svikter dine egne.
Jes 58:3-7

Advarer mot �julenisseproblem�

Fri, 16 Mar 2012 05:12:00 -0700

Syse vil ikke kaste vekk hele GT, men heller fastholde at �de fleste� fortellingene er historiske. Han sier det slik: �En del av tekstene i Det gamle testamentet, som skapelseberetningen og Noahs ark, er ikke ment som bokstavelig naturvitenskapelige fortellinger. At man skal mene det i dag, virker underlig p� meg, fordi det skaper konflikter og motsetninger mellom naturvitenskap og Bibelen. Det blir en kunstig konflikt som jeg hadde h�pet vi gjorde oss ferdige med for mange �r siden�.

Jeg h�per virkelig at vi ikke er ferdige med den konflikten dersom naturvitenskapen skal utgj�re en m�lestokk p� Bibelens sannhetsverdi,* for effektivt sett er det nettopp det man gj�r. Sammenliknet med mange andre er Syse veldig forsiktig, men likevel kommer man ikke unna konsekvensen: Det blir vitenskapen som skal definere hvorvidt man tror Bibelens ord. Selv formuleringen p� p�standen ovenfor viser hvor n�dvendig denne konsekvensen er �ikke ment som bokstavelig naturvitenskapelige�. Det boksatavelig naturvitenskapelige er det som st�r h�yest. Jeg m� sp�rre videre: Dersom man velger � ikke tro p� fortellingene i GT, hvordan skal man da tro p� mirakelene i NT? Enda mer, hvordan skal man tro at Jesus sto opp fra de d�de?

Naturvitenskapen har som utgangspunkt at naturen er helt mekanisk, og det ikke finnes noen Gud som kan gripe inn i den. Hvis man skulle ta med i regningen at Gud kan gripe inn i vitenskapelige eksperiment og m�linger, hadde det faktisk ikke v�rt noen hensikt med dem. Da kunne man ikke stolt p� resultatene. Vitenskapelige eksperiment unders�ker effektivt naturens indre mekanismer. Problemet er bare at mange ikke klarer � se at nettopp der har den sine grenser. Hvis Gud kan gripe inn i naturen, s� kan vitenskapen aldri � kunne forklare det. Derfor, n�r vitenskapens forklaring p� naturen har som utganspunkt at det ikke finnes noen gud, m� den n�dvendigvis finne p� en alternativ teori.

Den vestlige verden har p� grunn av sine vitenskapelige fremskritt f�tt en stor kontroll over naturen. Vi kan lage alle slags verkt�y som gj�r livet lettere for oss, vi kan kommunisere og overlevere kunnskap mer effektivt enn f�r, vi kan forutsi v�r og vinder og vi kan ikke minst leve lenger enn f�r. Denne kontrollen og disse fremskrittene har gitt den vestlige verden en god dose overmot. Vi har st�rre tro p� v�r egen innsats enn p� at Gud har verden i sin h�nd. Vi har st�rre tro p� v�re egne erfaringer enn vitnesbyrdet i Bibelen. Vi regner ikke med at vi kan ta feil. Derfor sier noen at bibelens ord ikke kan bekreftes og f�lgelig kan vi ikke stole p� den, men kan alternative syn p� historen det da? Er kontrollkilder noen bekreftelse? Til slutt vil det alltid dreie seg om tro. All erkjennelse m� p� ett eller annet niv� bare tros. Staten Norge har valgt � tro at v�re egne erfaringer er de mest troverdige, noe som kommer til uttrykk blant annet i skoleverket. Men finnes det en mulighet for at Staten har tatt feil? Finnes det en mulighet for at hele det vestlige vitensskapssamfunnet har tatt feil? Det har jo skjedd f�r, og n�r det ble kjent opplevde verden et s�kalt paradigmeskifte. Hva om v�rt paradigme ogs� har tatt feil?

I bibelsk forstand er problematikken slett ikke ny. I 5 Mos 8:12-14 f�r israelsfolket en advarsel om � glemme Herren: �N�r du spiser og blir mett, n�r du bygger fine hus og bosetter deg i dem, 13 n�r ditt storfe og sm�fe �ker i tall, n�r du f�r mengder av gull og s�lv og hele din eiendom vokser, 14 vokt deg da s� du ikke blir hovmodig og glemmer Herren din Gud� og videre i vers 17-18 �Du kan si i ditt hjerte: �Det er min egen kraft og min sterke h�nd som har skaffet meg denne rikdommen.� 18 Men husk Herren din Gud, for det er han som gir deg kraft til � vinne rikdom�. Advarselen til tross gjorde israelittene nettopp dette, om og om igjen.

Bevisst p� faren for � blande sammen to temaer, stiller jeg til slutt f�lgende sp�rsm�l: Er det, i s�ken etter sannheten, virkelig bedre � l�pe etter enhver som tilfeldigvis kaller seg vitenskapelig enn � finne den i Bibelen?

* Ja, jeg skj�nner at man kan komme utenom sp�rsm�let med � hevde at sannheten har flere lag, og det kan v�re en ��ndelig sannhet�, selv om overflaten ikke stemmer.

Nissen?

Wed, 21 Dec 2011 04:10:00 -0800

En venn av meg gjorde oppmerksom p� artikkelen via facebook, og la ved en kommentar som jeg kan oversette omtrent slik:

Hvorfor trenger vi nissen? Er han til nytte for noen, og hjelper han f.eks til med � vise til den store gaven som Gud ga menneskene i sin s�nn, som tilfeldigvis ogs� er julens budskap!
Jeg tenker tilbake til den gamle slageren WWJD, hva ville Jesus gjort? Ville han st�tt for en slik skjevdeling i samfunnet, eller at foreldre kollektivt lyger for sine barn? Jeg mener vi burde sparke julenissen, da han holder julen og barnetroen som gissel. Han har ikke noe budskap eller pedagogikk, kun de voksnes u�rlighet og forbrukssamfunnets verdisett.

En kollektiv foreldrel�gn kaller han dette, og jeg sp�rsm�lene som naturlig dukker opp i den sammenhengen har full rett p� seg. Hva er egentlig nytten med nissen? Hva er nytten av at foreldre fullt bevisst og systematisk lyger for barna sine? Er det for � skape en spenning p� julaften, i tillegg til all spenning som er der fra f�r? Eller er det for � lure barna til � oppf�re seg pent noen f� dager f�r jul? Kanskje har man glemt hensikten og gj�r det i kraft av tradisjonen? Uansett hensikt kommer man ikke ut av at det er en bevisst l�gn, og at p� Island kan man uten problem se m�rkesiden av den. Antakelig vis er det ogs� mange nordmenn som opplever nissen fra den siden. Hvorfor kan ikke nissen behandles p� samme m�te som Peter pan eller Askeladden? Hvordan kommer det seg at det er flere som forfekter Jesu f�dsel en nissens eksistens? I tillegg sp�r jeg meg ofte hva dette kan gj�re med barnas tillit til foreldra sine n�r de oppdager l�gnen. N�r man vet at foreldrene bruker "hvit l�gn" n�r det passer dem, hvordan kan man da noen gang v�re sikker p� at man h�rer sannheten?

Greske grunntekster i bibelprogramvare

Wed, 02 Mar 2011 05:19:00 -0800

Hvorfor er det s� mange forskjellige grunntekster...

...n�r det bare finnes en orginal? (Ja, det er forresten ikke alle enige om. Det er f.eks noen som antar at Romerbrevet opprinnelig har finnes i to-tre forskjellige varianter � men la oss ikke g� inn p� det her og n�.) I de fleste tilfeller vil det nok uansett v�re rettest � snakke om en orginal, eller "autograf" som det heter p� fagspr�ket :) Problemet er at ingen av autografene er bevart, og vi kommer neppe til � finne dem heller. Alt vi har er avskrifter av avskrifter. I det f�rste halvannet �rhundre etter at autografene ble laget fantes det kun en m�te � bevare teksten: Man m�tte kopiere den for h�nd. Det fans forskjellige m�ter � gj�re det p�, men uansett metode har det alltid v�rt fare for at man gjorde feil underveis. Dette har f�rt til at man etter hvert har en stor mengde s�kalte tekstvarianter, dvs. sm� forskjeller mellom de forskjellige avskriftene. Selv om de aller fleste variantene ikke vil gi et utslag i en eventuell bibeloversettelse, er det likevel viktig � vurdere dem, og pr�ve � jobbe seg tilbake til autografens opprinnelige tekst. Det finnes et eget fagomr�de som driver med denne kunsten. Det kalles tekstkritikk.

Tekstfamilier

Tyskeren Johann Jakob Griesbach gjorde sent p� 1700-tallet et fors�k p� � kategorisere alle kjente h�ndskrift av det nye testmanet. Sammen med en del tekstkritiske prinsipp han utarbeidet, er denne kategoriseringen fortsatt i bruk og har bred st�tte i vitenskapelige kretser. Griesach delte h�ndskriftene i tre kategorier som han kalte tekstfamilier: Den Aleksandrinske, Den Vestlige og Den Bysantinske. Uten � g� inn p� hvordan avskrifteneplasseres i familiene, kan jeg si et par ting som kjennetegner familiene: Den aleksandrinske tekstfamilien regnes som den elste. Flere veldig gamle avskrifter h�rer til denne familien, som for eksempel Codex Vaticanus og Codex Sinaiticus (Se nedenfor: Tischendorf). Der de forskjellige tekstfamiliene varierer er den Aleksandrinske ofte den som har den korteste varianten. Den vestlige tekstfamlien regnes ogs� som tidlig, men f�r som regel ikke samme autoritet som den Aleksandrinske. Denne ligger antakelig vis til grunn for tidlige latinske oversettelser som Vulgata, og kjennetegnes av hyppige parafraseringer i forhold til de �vrige tekstfamiliene. Noen ganger har denne teksten ogs� noe lengre varianter, spesiellt i Apostelgjerningene. Den kjente Codex Bezae h�rer til denne famlien. Den vestlige tekstfamilien kjennetegnes noen ganger ogs� som den syriske, eller jerusalemteksten Den bysantinske tekstfamilien er den desidert st�rste, best�ende av over 80% av alle kjente h�ndskrifter. Derav blir denne famlien noen ganger kalt majoritetsteksten: Dersom man lar det enkle flertall bestemme hvilken variant som er den riktige, blir det den Bysantinske famlien som "vinner". I tillegg til Den bysantinske tekstfamilie og Majoritetsteksten blir denne familien ogs� kalt Koin�

De forskjellige utgavene av grunnteksten

I denne korte oversikten f�r jeg selvf�lgelig ikke med meg alle de forskjellige greske grunntekstene som er digitalisert og publisert for de forskjellige bibelprogrammene. N�r jeg likevel gir en slik oversikt nevner jeg de grunntekstene som er mest vanlige. Videre vil jeg ogs� nevne at jeg ikke har lest eller studert alle disse tekstene. Alle de trykte tekstene er s�kalte kritiske tekster. Man har vurdert flere h�ndskrifter av det Nye testamente, sammenliknet dem og tatt en avgj�relse om hvilken variant mest sannsynlig kommer fra autografen. Avgj�relsene er tatt p� bakgrunn av forskjellige utgangspukt og argument, og derfor er resultatene heller ikke alltid like. Textus Receptus (Flere utgaver og varianter fra 1516) Den aller f�rste trykte utgaven av den greske grunnteksten som ble publisert, ble utarbeidet av hollenderen Desiderus Erasmus og utgitt �ret 1516. Etter som han ikke klarte � finne et h�ndskrift som inneholdt hele NT, brukte han hovedsakelig to manuskripter (av den Bysantinske familie) som han sammenliknet med hverandre. For de siste versene av Johannes �penbaring hadde han ikke noe h�ndskrift i det hele tatt, noe han l�ste med � oversette tilbake fra den latinske Vulgate. Ganske snart var opplaget tomt, og Erasmus m�tte ut med et nytt. Denne gangen fikk han rettet opp en del feil og mangler, men i hovedsak var 2. utgave nok s� lik. I tiden som fulgte var det flere som gav ut kritiske versjoner av Erasmus' tekst. �ret 1551 publiserte Robert Etienne (Bedre kjent som Stefanus sml. Stephens Textus Receptus) ut den sin fjerde utgave, hvor han hadde sammenlignet 14 forskjellige h�ndskrifter. Enda mer oppsiktsvekkende var at for f�rste gang ble NT publisert inndelt i vers. Br�drene Elzevir (Sml Elzevir Textus Receptus) var de f�rste som brukte betegnelsen Textus Receptus (Den anerkjente tekst) n�r de i 1633 utgav en tekst, som etter deres mening var uforandret i forhold til Erasmus�f�rste utgave. I virkeligheten var der nok likevel noen "forbedringer". Med dette ble Textus Receptus s� fastspikret at f� t�rte engang � p�st� at den ikke var en riktig representasjon av autografene. I 1611 utkom den meget utbredte engelske oversettelsen King James Version (KJV). For oversettelsen av NT brukte man en utgave av Textus Receptus utgitt �ret 1598 av Theodore Beza. Selv om oversetterne i hovedsakt fulgte denne utgavene, valgte de i noen tilfeller � basere seg p� en annen variant. �ret 1881 utgav Frederick Scrivener (Sml Scrivener Textus Receptus) en versjon av Bezas Textus Receptus, rettet etter KJV oversettelsen. Denne utgaven fikk tittelen: The New Testament in the Original Greek according to the Text followed in the Authorized Version, together with the Variations adopted in the Revised Version. "Bibelen Guds Ord" fra Hermon forlag blir noen ganger kalt Nork King James, fodi den bruker denne grunnteksten ved oversettelsen av NT. Tregelles: The Greek New Testament (En utgave 1857-1879) Sent p� 1700-tallet begynte man � driste seg til � forlate Textus Receptus som en autoritet for den greske grunnteksten. Noen tekstkritikere som Karl Lachmann, Johann Jakob Griesbach og Samuel Prideaux Tregelles, gav ut kritiske utgaver av teksten. Tidligere hadde man gitt ut "rettelser" av Textus Receptus, men disse karene redigerte grunnteksten direkte fra de forskjellige h�ndskriftene. Dette fremg�r ogs� av tittelen Tregelles�NT: The Greek New Testament edited from Ancient Authorities, with their Various Readings in Full, and the Latin Version of Jerome, by Samuel Prideaux Tregelles, LL.D. Noe av det som gjorde Tregelles�innsats enda mer oppsiktsvekkende var at han i all hovedsak jobbet alene. Se http://www.tyndalehouse.com/tregelles/ Tischendorfs Novum Testamentum Graece (8 utgaver 1841-1872) Constantine von Tischendorf var ogs� en av de f�rste som utfordret Textus Receptus. Tischendorf hadd en helt unik interesse for greske h�ndskrifter/avskrifter av det nye testamenet, og han samlet og kategoriserte en enorm mengde. Til sammens gav han ut 8 versjoner av den greske grunnteksten. Av disse er det den siste som er aller mest oppsiktsvekkende, og den som ofte forekommer i bibelprogramvare. P� en reise til Sinaiklosteret i Egypt kom Tischendorf over et veldig gammelt, men meget komplett h�ndksrift av det nye testament. H�ndskriftet har f�tt navnet Codex Sinaiticus og er en av de viktigste kildene til den Aleksandrinske tekstfamilien. (Se http://codexsinaiticus.org/en/) Tischendorf fikk s� stor tillit til dette h�ndskriftet at det veier s� � si mer en alle andre h�ndskrift i hans 8. utgave av NT (Utgitt i 3 bind 1872-1894). Westcott & Hort: The Greek new testament according to the original greek (1881, 1896) Brooke Westcott og Fenton Hort, to teologer fra Cambridge University, strevet med sine tekstkritiske prinsipp i n�rmere tretti �r f�r de publiserte sin grunntekst, med et uttrykkt �nske om � gjenkonstruere den opprinnelige teksten, identisk med autografene. Denne ambisjonen var antakelig vis st�rre en det noen andre hadde t�rt � hevde tidligere. For Westcott og Hort var det ikke nok � liste opp alle mulige varianter i et tekstkritisk apparat, men de forbedret og appliserte tekstkritiske prinsipp fra sine forgjengere p� teksten. Den Bysantinske tekstfamilie ble vudrert som sekunder, men b�de den Aleksandrinske og Vestlige fikke �kt prioritet. Von Soden: Die Schriften des Neuen Testamentes in ihrer �lsten erreichbaren Textgestalt hergestellt auf Grund ihrer Textgeschichte (1902-1913) Hermann Friherrr von Soden er ikke bare kjent for sin kritsike utgave av det greske nye testamente, men en ny m�te � kategorisere de overleverte h�ndskriftene. Med hjelp fra rundt 40 kollegaer fikk han tak i mange h�ndskrifter som han leste og kategoriserte etter innhold og alder. Videre gjorde han et fors�k p� � ordne dem i en slags slektskapstre - ikke bare i tekstfamilier. N�r han redigerte sin utgae av teksten gav han like stor vekt til de tre tekstfamiliene (som han ogs� definerte p� nytt), noe som resulterte i en tekst n�rmere Textus Receptus en noen av de andre kritiske utgavene. Von Sodens utgave med innledning, kritisk tekst og apparat kom p� over to tusen sider fodelt p� fire bind. Nestle-Aland Novum Testamentum Graece (flere utgaver 1989-1993) I 1898 sammenliknet Eberhard Nestle tekstene fra Tischendorf, Westcott&Hort og Weymouth. Nestle valgte den varianten som to av de tre var enige om, og skrev den siste i en fotnote. Nestles utgave ble raskt popul�r og flere revisjoner utkom etter hvert. N�r s�nnen Erwin Nestle overtok arbeidet og publiserte den 13. utgaven ble den utgitt sammen med et omfattende tekstkritisk apparat (se nedenfor). I 1952 ble Kurt Aland med p� laget som medredakt�r. Han gjennomgikk det tekstkritiske apparat, utvidet og forbedret. Aland ble ogs� med i en komit� som utarbeidet en egen tekst for The United Bible Societies. Etter et par parallelle utgaver ble tekstarbeidet sl�tt sammen. Den 26. utgaven av Nestle-Aland Novum Testamentum Graece er defor helt lik den 3. utgaven av United Bible Societies The Greek New Testament. Forskjellen mellom disse utgavene ligger i ovserksrifter som er lagt til i UBS3, og de tekstkritiske apparatene. I dag er disse utgivelsene heholdsvis i 27. og 4. utgave. Teksten er offisiellt vedtatt av United Bible Societies og av Vatikanet. Alle oversettelser som administreres av disse organene bruker denne grunnteksten. Man kan derfor kalle dette for den nye Textus Receptus. Teksten er ogs� kjent som bla. NA26, NA27, "Novum", UBS3, UBS4. For � nevne noen f� av de ovesettelsene som bruker denne grunnteksten kan vi oppgi Bibelselskapets oversettelser fra 1978, NT05, Svensk bibel 2000, The New International Version (NIV) og The New Revised Standard Version (NRSV). I mange vers gis oversetterne imidlertid anledning til � ta egen stilling til store og sm� tekstvarianter. Farstad & Hodges: The Greek New Testament according to the majority text (1982, 1985) Thomas Nelson Publishers utgir denne utgaven av den greske grunnteksten. I innledningsordet til utgaven kommer det frem at den utgis til dels i protest mot den nye anarkjente metoden, som etter deres mening overser 80-90% av alle bevarte h�ndskrifter. Videre argumenterer de at den beste m�ten � finne frem til den autografene er � bygge en slektstavle til alle bevarte h�ndskrift. Dette er kun gjort i en veldig liten grad, og p�virker derfor kun en del av utgaven. Redakt�rene har i stor grad basert seg p� arbeidet til Von Soden (og i noen grad Tischendorf). Apostolic Bible Polyglot (2003) Selv om The Apostolic Bible Polyglot (ABP) utgis i noen bibelprogram som en gresk grunntekst er den i virkeligehten f�rst og fremst en engelsk oversettelse � med grunnteksten skrevet mellom linjene. N�r f.eks e-Sword og The SWORD project utgir den kun som en grunntekst, sl�yfes hoveddelen av verket. If�lge innledningen til APB har The Complutensian Polyglot bible f�tt stor vekt ved utarbeidelse av verkets grunntekst. The Complutensian Polyglot Bible ble utarbeidet tidlig p� 1500-tallet av br�drene Lambert. Den inneholdt hele bibelen p� flere spr�k, deriblandt gresk. Det nye testamente sto ferdigtrykt 1514, to �r f�r Erasmus' utgave, men ble ikke publisert f�r 1520. Robinson & Pierpont: The New Testament in the Original Greek: Byzantine / Majority Textform (1991, 2005) P� mange m�ter er dette en tekst som ligger tett opp til Farstad & Hodges' majoritetstekst (se ovenfor) og begge har til dels basert seg p� Von Sodens arbeid. Likevel er de to kritiske majoritetstekstene ikke uten forskjeller. Redakt�rene Robinson og Pierpont p�peker at forskjellene er st�rst i Johannes �penbaring og i Joh 7:53-8:11. For innledningen til denne 1991-utgaven se: http://www.skypoint.com/members/waltzmn/RobPier.html SBL (2010) Societies of Biblical literature, i samarbeid med Logos Bible Software utgir n� denne teksten, som hovedsakelig er redigert fra fire tidligere utgivelser. Westcott&Hort brukes som utgangspunkt, som s� er sammenlignet og redigert etter Tregelles, Robinson&Pierpont og en rekonstruksjon av grunnteksten til NIV (Hovedsakelig Nestle-Aland). En innledning til SBL finnes p� http://www.sblgnt.com/about/introduction/

Noe om forskjellene

I innledningen til Robinson&Pierponts f�rste utgave st�r det "For over four-fifths of teh New Testament, the Greek text is considered 100% certain, regardles of which texttype might be favored by any critic." I den femtedelen av teksten som gjenst�r er forskjellene mellom h�ndskriftene nesten alltid ubetydelige. Mange ganger dreier det seg helt enkelt om forskjellige stavelser eller rekkef�lge p� ordene - noe som ikke vil kunne gjengis i en oversettelse. Kun noen f� plasser er forskjellene s� store at de kan komme til syne i en oversettelse, og evt. skape teologiske stridigheter. For � ta et slikt eksempel p� kan vi nevne Matteus 24:36. I NT05 st�r det slik: "Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke S�nnen, bare Far" Dette st�r i samsvar med den Aleksandrinske teksttype. I den byzantinske tekstfamilie, derimot, mangler ordene ουδε ο υιος, som oversettes "og heller ikke S�nnen". NB88, som f�lger den bysantinske tradisjon (her, i hvert fall) oversetter: "Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far". Her st�r det ikke noe om S�nnen. Videre kan vi p�peke to andre store forskjeller mellom den Aleksandrinske og Bysantinske tekstfamilier: Mark 16:9-20 og Joh 7:53-8:11 Begge disse avsnittene er gjengitt i de norske oversettelsene, men i Bibelselskapets utgaver markeres det i en fotnote at disse avsnittene mest sannsynlig ikke h�rer til autografene. I det tekstkritiske apparatet til UBS4 markeres dette p� tilsvarende m�te. Likevel f�r avsnittet st� i teksten, antakelig vis p� grunn av sin sterke tradisjon. I Farstad&Hodges og i Robinson&Pierpont tas begge avsnittene med i teksten, men det noteres s� vidt i de tekstkritiske apparatene at varianten forekommer hvor avsnittet utelates.

De digitale versjonene

De fleste digitale versjoner som en kan finne i de mange bibelprogrammene er mangelfulle i forhold til de trykte utgavene. B�de innledning med forklaringer til de tekstkritiske prinsipp som ligger bak utgaven, og de tekstkritiske apparat mangler i mange tilfeller. N�r verk som ABP ogs� publiseres uten den engelske oversettelsen som utgj�r hoveddelen av arbeidet blir den digitale utgaven enda mer mangelfull, og kanskje til og med villedende. Heldigvis er det som regel ikke s� ille. For de fleste utgavene jeg har nevnt ovenfor var en ferdig redigert grunntekst m�let med tekstkritikerens arbeid. Dette m�let er n�dd selv om "tilleggsmaterialet" mangler. Tekstkritiske apparat En viktig del av tilleggsstoffet til de forskjellige grunntekstene er de s�kalte tekstkritiske apparatene. Disse kan enten v�re gitt ut som egne bind, eller som en egen bolk, ofte nederst p� hver side i bibelen. Hvis en sl�r opp p� Markus 16:9 i NT05 finner man ogs� en fotnote som sier "Versene mangler i de eldste h�ndskrifter. De er kjent av enkelte kirkefedre i siste halvdel av 100-tallet e.Kr. og finnes i ynger h�ndskrifter. En kortere avslutning finnes i andre yngre h�ndskrifter....". I sin aller enkleste form er det slike kommentarer et tekstkritisk apparat inneholder. Noen apparat, som f.eks apparatet i SBL viser hvordan den aktuelle utgaven er forskjellig fra noen andre viktige utgaver. Her settes teksten i doble klammer, som betyr at den egentlig ikke h�rer til autografen men gjengis allikevel, og i det tekstkritiske apparatet vises det at Tregelles og Robinson&Pierpont inkluderer teksten som autentisk. I Nestle-Aland, som har det mest utfyllende apparatet, kan man se hva de forskjellige h�ndskriftene "mener om saken". Morfologidatabaser I de fleste bibelprogram er grunntekstene (i hvert fall noen utgaver) markert opp mot en morfologidatabase. Flere personer har tatt p� seg arbeidet med � bestemme de grammatiske formene til hvert ord i en gitt grunntekst. Til noen av bibelprogrammene har man skaffet en egen komit� til � gj�re dette, i ander har man basert dette p� tidligere utgitt verk. Som eksempel p� et slikt verk kan vi nevne Fribergs analyttiske greske NT: http://amzn.to/gjtUop. Dette verket inneholder teksten fra NA27 og en morfologikode under hvert ord som viser dets grammatiske form. En slik database kan v�re til en enorm hjelp for den som studerer nytestamentlig gresk - men m� som alt annet brukes med m�te. Hvis vi tar et eksempel p� en gresk grunntekst som st�ttes av en morfologidatabase kan vi se p� programmet e-Sword og modulen GNT-TR+ (Greek New Testament - Textus Receptus +[morphology]). Tredje ordet i Joh 3:16 er ηγαπεσεν. Bak ordet st�r det to koder: G25 og V-AAI-3S. Koden G25 er en s�kalt Strongs-kode og kommer fra et system som amerikaneren James Strong for over 120 �r siden. Tallsystemet er utarbeidet av flere grunner, bl.a. for � gj�re det enklere � sl� opp i et gresk leksikon for mennesker om ikke mestrer grunnspr�ket. (Det i seg selv kan f�re til en hel jungel av forskjellige resultat). G25 viser alts� til roten αγαπαω = � elske (Fra Agape). Den andre koden viser ordets gramatiske Form Verb-Aorist,aktiv,indikativ-3.person,entall.

Til slutt

Dette bloginnlegget er blitt noe lengre en jeg f�rst hadde tenkt meg, s� antakelig vis er det best � oppsummere litt mot slutten. Det finnes en stor mengde trykte versjoner av den greske grunnteksten. Den f�rste som ble publsiert var Erasmus utgave 1516, og enda i dag kommer det stadig fler. Selv om forskjellene mellom de ulike utgavene ofte er sm�, finnes det ogs� noen betydelige. Dette kommer b�de av at man ikke alltid har hatt like mange h�ndskrifter tilgjengelige, og at man har forskjellige holdninger til hvordan forskjellene mellom h�ndskriftene skal tolkes. Mange av disse forskjellige trykte utgavene er n� omgjort til digital form, og kan lastes ned til ulike bibelprogram. Hvis en kun trenger teksten til � l�re seg det greske spr�k, spiller det i grunn liten rolle hvilken tekst man velger. Men, sjelden er det s� enkelt, og man gj�r uventede oppdagelser etter hvert som man jobber med grunnteksten. Jeg vil anbefale dem som skal studere gresk � ta seg tid til � studere bakgrunnen til de forskjellige utgavene, f�r de velger den de skal jobbe med.

Cactus V5

Mon, 17 Jan 2011 11:28:00 -0800

Apparatet heter "Cactus wireless flash transceiver V5". Tidligere har Cactus lansert to forskjellige utgaver av produktet, markert med endelsen V2 og V4. Selv har jeg brukt Cactus V4 i halvt annet �r med gode resultat. Sp�rsm�let er kanskje hvordan er V5 forskjellig fra V4 og er det bedre?

Kombidesign

Cactus V4 besto av to forskjellige enheter: sender og mottaker. Senderen ble festet i blitsskoen p� kamera og s� til � sende et radiosignal til mottakeren, eller evt. mottakerne (Jeg har 3 stykk). Mottakeren sendte s� signalet vidre til blitsenheten, enten via kabel eller egen blitssko. Den nye V5 har derimot en kombidesign. Alle enheter er i utgangspunktet like, og via en bryter p� den ene siden av appartatet stilles det inn til � v�re enten sender eller mottaker. Denne forandringen f�rer med seg en del praktiske gevinster, og et par utfordringer:

Noen utfordringer

Hvis vi tar utfordringene f�rst er bryteren litt tricky. Den har tre stillinger: TX (sender), OFF og RX (mottaker). Det er lett � ta den litt for langt n�r man skal sl� av apparatet, og dermed st�r det p� og trekker str�m fra batteriet. Det har jeg faktisk v�rt ute for allerede. For det andre er appartet st�rre, og tar mer plass i kamerabaggen. For det tredje f�rer komidesignen til at man m�tte flytte festet til lysstativ. Det er s� enkelt som at slik det fungerer n� kan apparatet ikke festes til lysstativ p� normal m�te. P� bildene nedenfor kan du se forskjellen p� hvordan V4 og V5 festes til lysstativ. P� V4 g�r gjengene rett opp i foten p� senderen, og derfor er det god plass til � feste apparatet. P� V4 kommer foten i veien for bolten som festebolten.

Mange fordeler

Fordelene med den nye kombidesignen er ogs� mange, og sp�rsm�let er om de veier opp for utfordringene. I og med at alle enhetene er like, trenger man ikke � ha to typer backupenheter, men det holder med en. Til motsetning kan jeg nevne at mitt sett av Cactus V4 best�r av en sender og tre mottakere. Alst� har jeg backupenhet kun dersom en mottaker skulle bli skadet, og ikke dersom senderen skulle bli det. Den nye designen er noe sterkere en den gamle, og kanskje mindre sjanse for at den skulle bli skadet. V4 senderen hadde en vendbar antenne, som kunne hjelpe til � f� bedre kontakt med mottakeren. P� den andre siden er det alt for lett � knekke den av, og det har jeg allerede gjort to ganger. V5 opererer p� en annen frekvens og har ikke behov for en slik antenne, og dermed er senderen ogs� mer robust. Batteril�sningen er ogs� til en stor grad forbedret. V4 var designet slik at apparatene skulle v�re s� sm� som mulig. For � oppn� dette var sendern utstyrt med et spesielt 12V batteri, som det kun er mulig � f� tak i p� spesialforretning. Mottakerne p� V4 bruker derimot AAA batteri, noe som ble regnet som en av de store fordelene n�r disse ble lansert. Der var det imidlertid batterilokket som er problemet, og satt s� l�st at det falt av hele tiden. V5 l�ser begge problemene. Som allerede nevnt er begge enhetene like, og bruker derfor like batteri. N� sitter disse AAA batteriene i en skuff som kan trekkes helt ut, og som sitter trygt n�r den er lukket.

Nye spesifikasjoner og funksjoner

Spesifikasjonene til V5 er ogs� noe oppdatert i forhold til V4. Helt umiddelbart er rekkevidden det mest oppsiktsvekkende. Fra V4s 30m skal V5 n� rekke opp til 100m. Det finnes knapt noen situasjon hvor en kan trenge lenger rekkevidde en dette, og selv med flere forstyrrelsesmoment har jeg ikke v�rt ute for problem med dekningen. Jeg har ikke gjort noen store tester, men flere andre har gjort det. En testbruker av produktet gjorde et fors�k der han ogs� gjorde tilsvarende tester med proffproduktet PocketWizard plus II. Cactus V5 matchet eller overgikk i alle testene til denne brukeren, til tross for at PW utgir en distanse p� n�rmere en halv kilometer. Med kombidesignen har apparatet som bukes som sender en ledig blitssko, som kompanserer for den som senderen opptar. Dette betyr at i tillegg til blistene man stiller opp rundt omkring, kan man ogs� ha en blits p� toppen av kameraet. Alts� ingen behov for kreative l�sninger ala dette: http://www.youtube.com/watch?v=UIzzIOXzrDw (Se fra 4:24). Kursen som k�ples til kamera er ogs� adskilt fra kursen som k�ples til blitsen, s� lenge bryteren st�r p� TX (sender). Dette er viktig dersom du har blits med h�y spenning i blitsfoten. Det er imidlertid viktig � v�re sikker p� at bryteren st�r i riktig leie, for dersom den sl�s over p� RX (mottaker) blir kursene forenet, noe som kan skade blitsskoen p� kamera. Enda en nyhet som jeg synes er veldig spennende er at med hjelp av en spesiell kabel kan V5 ogs� brukes som fjernkontroll til kamera. Jeg har allerede en IR-fjernkontroll som har en rekkevidde p� ca 3m foran kamera. Det virker nesten ikke bak kamera. Selv om det ikke ofte er behov for en s� kraftig fjernkontroll, finnes det virkelig slike tilfeller. Som eksempel kan man sette opp et kamera bak alteret i et bryllup og k�ple til en V5. S� kan fotografen sitte p� bakerste benk og ta bilder med fjernkontrollen. Det er flere nyheter som jeg ikke har hatt anledning til � teste, men som jeg kan nevne. V5 skal kunne synkronisere blits til en lukkertid p� 1/1000s. Mitt kamera st�tter ikke kortere lukkertid en 1/500s, og de fleste proffkamera st�tter faktisk ikke kortere lukkertid en 1/200-1/250s. S�, selv om apparatet st�tter s� kort lukkertid er vil det neppe komme til bruk med det f�rste. V5 er ogs� utstyrt med en ny og visstnok eksklusiv, automatisk finjustering av radiofrekvensen. Jeg har aldri hatt problem med frekvensen p� V4, og ser derfor ingen forskjell ved byttet til V5. Til slutt har V5, slik som ogs� V4, 16 frekvenskanaler � velge mellom. Dette kan komme til god bruk n�r man bruker apparatene i n�rheten av andre fotografer med tilsvarende l�sning. P� V4 besto kanalvelgeren av fire av/p� brtyere. Kombinasjonen av disse utgjorde hvilken kanal som ble valgt. P� V5 er dette forenklet til et vendbart hjul. En annen nyhet ved kanalvelgeren er at dersom man stiller senderen p� kanal 1, vil den ikke bare utl�se mottakere p� kanal 1, men ogs� p� kanal 2, 3 og 4. Dette kan h�res ut som en snodig funksjon, men er i virkeligheten en ny og spennende egenskap. Den kan komme til nytte dersom man setter opp mange blitser, og kan gruppere dem, f.eks i to grupper. Da stiller man den ene gruppen p� kanal 2 og den andre p� kanal 3. For � bruke kun blisene i den ene gruppen stiller man senderen enten p� kanal 2 eller kanal 3. Vil man utl�se blistene i begge gruppene stiller man da senderen p� kanal 1.

Konklusjon

Cactus V5 har mange nye og spennende funksjoner som overg�r siste produkt fra samme selskap, nemlig Cactus V4. Selv har jeg brukt det tidligere produktet i lang tid og v�rt sv�rt forn�gd. De f� anmerkningene jeg har hatt til V4 er blitt m�tt i V5, i tillegg til flere nye funksjoner som jeg nok aldri hadde kommet til � tenke p� selv. I de fleste tilfeller fungerer V4 imidlertid fortsatt veldig bra, og jeg ser ikke grunn nok til � oppgradere dem enn�. Hadde jeg derimot v�rt i den situasjon at jeg skulle kj�pe blitsutl�sere for f�rste gang ville jeg uten tvil valgt V5 over V4, til tross for at de er omlag 50% dyrere. Et sett med 2 stk V5 koster under 400 norske kroner, s� de er fortsatt veldig rimelige. Til sammenlikning koster PocketWizards Plus II (de som jeg nevnte lenger opp) over 2000 norske kroner for paret.

"la oss d� sammen"

Fri, 26 Nov 2010 14:38:00 -0800

Intervjuet var p� mange m�ter det jeg forventet. Men s� kom det en liten setning som fikk meg til � tenke litt. Etter � ha v�rt mange dager p� fjellet, uten mat og drikke, og h�rt p� radio at s�ket var avbl�st, bestemte Parrado og en venn seg for � pr�ve � g� etter hjelp. De kom opp p� en fjelltopp og s� at det var fjell etter fjell f�r de ville ha en sjanse av � m�te mennesker. I dette �yeblikket gav de opp h�pet om � overleve. De tok en avgj�relse, som Parrado fortalte var den st�rste han noen gang har tatt, nemlig en avgj�relse om � d�. De skulle ikke legge seg ned og d�, men de gav opp h�pet om at deres fors�k ville lykkes. Til tross for det, ville de likevel fortsette. Parrado fortalte at dette var det dypeste vennskapet han noen gang har opplevd. Det vil kanskje forundre noen, men dette fikk meg til � tenke p� apostelen Thomas. Han er i det daglige kjent som tvileren Thomas. Alle kjenner til at det var han som ikke ville tro at Jesus var oppst�tt fra de d�de, uten � f� ta p� s�rene i hans hender og f�tter. Mindre kjent er det kanskje at Thomas nevnes ved tre andre anledninger, og det er en av de tre som jeg kom � tenke p�. Lasarus, bror til Marta og Maria var nettop d�d, og Jesus ville bes�ke ham for � vekke ham opp fra de d�de. Disiplene var ikke helt enige, og advarte ham: "Rabbi, j�dene pr�vde nettopp � steine deg, og n� drar du dit igjen?". N�r Jesus insisterte uttalte Thomas: "Vi blir ogs� med, s� kan vi d� sammen med ham". Parrados fortelling om hvordan det var � komme opp p� fjelltoppen i Andersfjellene fikk meg til � se nettopp denne fortellingen i et nytt lys. Thomas visste at han kunne vente seg � bli steinet dersom han dro sammen med Jesus til Judea, men han ville f�lge Jesus � selv om det betydde � f�lge ham i d�den. Bibelen forteller ikke s� mye om Thomas, men det som finnes beskriver en karakter som jeg f�ler jeg kan ta som forbilde. Han gjorde riktignok feil, men slik jeg forst�r teksten la han seg flat og innr�mte det. Han var ikke redd for � sp�rre n�r han var i tvil, og han viste en hengivenhet som det knapt finnes et sidestykke til.

Hovet

Sun, 15 Aug 2010 12:13:00 -0700

N�r vi kom til v�r nye adresse p� Hovet i Hallingdal l� eskene fortsatt lite granne over alt. Jeg og svigerfar hadde v�rt oppe en tur tidligere i Juli med andre del av flyttelasset, og da hadde vi ogs� skrudd opp en del av m�blene. Det var godt � kunne sette seg p� sofaen n�r vi kom frem, og legge seg i egen seng n�r dagen var omme. Litt merkelig, faktisk � komme hjem til en plass vi kun hadde sett et par ganger tidligere. Alt var nytt, men likevel var mye gjenkjennelig. M�blene var jo de samme, og kj�leskapet var fullt av de samme varene vi vanligvis spiser - i motsetning til de svenske varene p� turen. Omr�det her er helt fantastisk. Vi har ikke v�rt rundt og sett s� veldig mye enn�, men det vi har sett har v�rt veldig lovende. Her kan vi g� rett ut d�ren, og kun noen f� meter s� er vi ute av byggefeltet, og ute p� "fjelltur". Ikke s� langt nede i bakken er en flott elv, der jeg forst�r at vi kan fiske. Der er ogs� en bl�b�rskog, og litt lenger nede finnes en lysl�ype. Inntil lysl�ypen er den lokale skytebanen, og enda et stykke lenger ned kommer man til et middels stort fiskevann. Slik er det hele veien. Oppover i bakken er det enda et fiskevann, og s� et kjempeflott skisenter. Jeg ser at vi m� satse p� sport dersom vi skal f� kontakt med lokalsamfunnet. V�ret har v�rt utrolig bra, mye bedre en vi forventet. Det er godt for kropp og sjel, og s�rlig Markus som tives s� godt ute. I dag har han v�rt ute nesten hele dagen og lekt med utelekene sine. Vi fyllte opp plastikb�ten hans med vann, og han har badet og plasket lenge. Lukas trives fortsatt best i armene v�res, men klarer seg mer og mer selv p� golvet. Han er for det meste glad og forn�yd og smilier mye. Noen f� ganger kan han til og med finne p� � le. I skrivende stund sover begge, og det ogs� er en ganske behagelig tid for unge foreldre. N� er det klart en del som m� gj�res, men det er godt � sette seg ned en stund og gj�re noe annet, som en ikke n�dvendigvis m�. Javel, kanskje jeg lar dette holde for denne gangen, men jeg vil gjerne minne dere om � be for oss. Vi er her f�rst og frest fordi jeg har f�tt en tjeneste innenfor kirkens trosoppl�ringsprogram. I planen som er laget heter det bl.a. at "Trosoppl�ringens hovedoppgave er � l�re � holde alt det Jesus har befalt, s� alle d�pte lever i tro og h�p virksom i kj�rlighet." Det er innenfor disse rammene jeg skal arbeide, og jeg synes det er en flott m�lsetting. Det krever ikke bare at Herren er med i arbeidet, men at han kommer b�de f�rst og sist og underveis. Be om at vi f�r vandre i Herrens ledelse og i hans tilgivelse og n�de.

N� er det avgjort

Sat, 29 May 2010 01:56:00 -0700

Jeg har f�tt stilling ved Den norske kirkes trosoppl�ringsprogram i Hol kommune og vi kommer � flytte oppover i l�pet av sommeren. Jeg har sendt bud til kirken om at jeg takker ja til stillingen, og jeg har sagt opp jobben ved Fjellhaug. N� ser det ogs� ut for at det ordner seg med bolig, s� alt g�r egentlig som smurt. Vi takker Herren for det, og kan ikke se det annerledes en som et b�nnesvar. Vi er blitt kjent med mange mennesker i Oslo, og det blir trist � reise fra dem alle. Men, tiden er inne, og vi kunne vel heller ikke bli p� Fjellhaug hele livet. Vi ser selvf�lgelig ogs� frem til � m�te nye mennesker og treffe nye venner. S� ser det ut for at vi kommer � ha rom nok til � ta imot gjester. Kanskje v�re gode venner kan ta seg en "hyttetur" opp til oss inn i mellom.

Logos p� Mac-en kommer seg

Wed, 07 Apr 2010 13:00:00 -0700

Det betyr helt enkelt at programmet ikke er ferdig, men at det ofte er likevel tilgjengelig for en begrenset testgruppe. Logos 4 har s�kalt public alpha, hvilket betyr at hvem som helst har adgang til � teste programmet. N�v�rende utgave heter Alfa 17 og n� begynner flere av egenskapene � komme seg. Det har lenge v�rt mulig � lese de fleste ressursene fra skjermen, s�ke og kj�re de gamle gode guidene. Det jeg har savnet meste er morfologisk s�k, som n� endelig er tilgjengelig. Det som gjenst�r kan kanskje ikke kalles bagateller, men det er langt ifra like viktig.

Aprilsnarr

Thu, 01 Apr 2010 13:30:00 -0700

Hvor mange har ikke i dag r�pet nyheten om at de skal ha tvillinger? Noen har sagt opp jobben, andre skal flytte osv. Slike utsagn, er etter min oppfatning bare blank l�gn, og har ingen ting med aprilsnarr � gj�re. Jeg skulle �nske at flere pr�vet � v�re litt kreative og f� frem litt morro. Den 5. mars 2007 gikk et stort kontainerskip p� grund et stykke ifra der jeg bodde. Mange av kontainerene gikk i havet og noen av dem fl�t opp p� land. If�lge islandske lover har landeier rett til alt det som flyter i land p� hans omr�de. Det ble en heftige diskusjoner mellom eieren av skipet, addressat ("rettmessige" eiere av varene) og landeierene. Det handlet blandt annet om hvem som kunne kreve varene (landeier eller addressat) og om skipseieren kunne kalles til ansvar. Dette var p� nyhetene dag etter dag. 1. april det �ret hadde b�lgene enn� ikke lagt seg. Jeg merket en liten notis i avisen der saken ble nevnt. Da hadde det vist seg at addressatene ikke hadde krav p� varene og det skulle holdes en auksjon for alle interesserte. Muligheten til lettvint gevinst lyste gjennom artikkelen og jeg kjente hvordan gr�digheten begynte � v�kne i meg. Jeg tenkte umiddelbart at jeg m�tte dra dit og gj�re en god handel. Heldig vis fortalte jeg det f�rst til min far, som var visere en meg og skj�nte hvordan det hang sammen. De som skrev artikkelen m� ha hatt det morsomt med alle gr�dige islendinger som kom for � delta i auksjonen. Det var et skikkelig god aprilsp�k.