Jeroboam sa til seg selv: «Riket kan snart gå tilbake til Davids hus. Skal dette folket dra opp til Jerusalem og bære fram offer i Herrens hus, kan de igjen komme til å vende sitt hjerte til Juda-kongen Rehabeam, som var deres herre. Så dreper de meg og gir seg inn under Rehabeam igjen.» (1 Kong 12:26f)

Jeg tror det Jeroboam, og andre som kan sammenliknes med ham i Bibelen, slett ikke er unike. Jeg tror dette skjer i dag like mye. Mange ønsker å si usannheter om Gud, ofte av tilsvarende grunner. Grunnene kan være etniske, politikk, tradisjon, etikk, livsstil og så mye annet. Heldigvis lever vi i en tid hvor Bibelen er lett tilgjengelig. Alle har muligheten til å kontrollere om den lære og praksis som blir forkynt er riktig. At noe ser ut som kristendom trenger ikke å bety at det er det, like lite som Jeroboams religion var jødedom.

Mål og vekt
Når jeg tidligere har lest om ofringer og betalinger har jeg ikke brydd meg veldig mye om hva målene egentlig betydde. Jeg skjønner ikke at jeg syns det var så vanskelig å slå det opp. De målene jeg mest vanlig har lurt på er efa, homer (gomer), hin, talent og sekel. Når jeg slo dette opp sist oppdaget jeg at de ideer jeg hadde laget meg fra kontekst var ganske langt unna målet

Forhold mellom plasser
Det er kanskje ikke helt riktig at dette aldri har plaget meg før. Spesielt når jeg har studert mindre profeter på skolen kjente jeg et behov for å vite litt om omgivelsene til Israel. Jeg skjønner bare ikke hvorfor det ikke har vært mer viktig for meg generellt sett. Jeg har jo sett på kartene som følger med bibelen, men disse gir en veldig begrenset forståelse. Kanskje jeg bare er blitt vant med ikke å bry meg om dette. Handlingen kan man jo ofte forstå fra konteksten likevel.

Studiebibel
Jeg lastet ned «The ESV study bible» til Kindle-en min i dag. Det er lett å se at jeg burde gjort tidligere. Det er så utrolig greit med litt ekstra hjelp til å se det store bildet.

Det er kanskje ikke noen overraskelse at Moseloven var landsloven til nasjonene Israel. For eksempel: «Hvilket stort folk har vel en gud som er like nær som Herren vår Gud er nær oss hver gang vi kaller på ham? Og hvilket stort folk har vel så rettferdige forskrifter og lover som hele denne loven som jeg legger fram for dere i dag?» (5 Mos 4:7f) Det som jeg imidlertid ikke var like forberedt på er hvor mye det er som absolutt ikke kan overføres til noen annen nasjon eller noe annet folk. Flere lover er f.eks. forbundet med tempelet (tabernakelet), som hadde en bestemt plassering. Det var ikke tillatt å kopiere det eller ofre andre plasser. I tillegg var offertjenesten forbeholdt en av Israels stammer, levittene, og ingen andre kunne gå inn i den hellige delen av tabernakelet. Noen av forskriftene er også spesialmerket for å gjelde utlendinger på lik linje med israelitter - med andre ord gjør Moseloven en klar forskjell på Israelitter og utlendinger. Ingenting av dette er noe jeg ikke skulle visst allerede, men det har ihvertfall ikke gjort et så sterkt inntrykk på meg tidligere.

Guds eiendom

I 3 Mos 25:23 står det at jord ikke må selges for all fremtid, for landet tilhører Herren. Andre plasser står det hvordan Herren har gitt land til andre nasjoner (Esaus sønner og Lots sønner 5 Mos 2:5,9,19). Dette er noe jeg ikke har tenkt særlig over tidligere, men hele Jorden tilhører jo Herren, for han har jo skapt den. Det er ikke bare en abstrakt tanke, men faktisk en «juridisk» eiendom. Hvorfor er det viktig? Jo, for da er vi menneskene vassaller hos Herren. Vi har jorden til låns, ikke fra menneskeslekten, men fra Herren selv. Alt Herren har gitt oss står vi ansvarlige for.

Ære for eldre

Vi bor i et samfunn hvor ungdom dyrkes. Alle ønsker å være unge, oppføre seg som ungdommer og se unge ut. Ingen vil bli gammel, og mange har ingen som helst respekt for de eldre. Når en eldre person blir «ubeleilig» sendes han eller hun på eldreheim, der man slipper ha noe med vedkommende å gjøre.
Bibelen forkynner respekt for eldre: «Du skal reise deg for de grå hår og vise de gamle ære. Du skal frykte din Gud. Jeg er Herren» (3 Mos 19:32). De eldre har et liv med erfaring bak seg, og hvorfor skulle man ikke verdsette en slik ressurs? Det er interessant å se hvordan Levittenes tjeneste fungerte. (4 Mos 8:24-26). Fra 0-25 år skulle levittene få opplæring. Det skulle være lang nok tid til å lære hele loven utenat. Etter det begynte de tempeltjeneste, som varte nye 25 år. Levittene ble pensjonert 50 år gamle, og etter den tid fikk de ikke lov å yte tempeltjeneste, men de kunne likevel hjelpe til. Jeg kan også tenke meg at det var nettopp disse som lærte opp de unge til tempeltjeneste.

Et opplæringssystem

Levittene skulle lære israelittene å bruke loven og å elske Herren deres Gud. Derfor er det interessant å se hvor gjennomført dette «systemet» var. Levittene fikk nemlig ikke eget landområde, men skulle bo spredt over hele landet i såkalte levittbyer. (Jos 21:41ff)

Skrevet ned

Flere steder står det at Moses og Josva skrev ned ordene i en bok: 4 Mos 33:2, 5 Mos 31:9, 24, Jos 24:26. Videre står det i 5 Mos 17:18 at loven skulle kopieres på nye ruller slik at kongen kunne ha et eksemplar hos seg. Når Israel kom over Jordan skulle loven også kopieres på store oppreiste steiner for å gi folket allmenn tilgang til den. (5 Mos 27:3,8) At denne «store bibelen» skulle være gjort ordentlig blir spesielt poengtert.
Synet på åpenbaringn er også interessant: «Det som er skjult, hører Herren vår Gud til, men det som er åpenbart, tilhører oss og våre barn til evig tid, så vi skal holde hvert ord i denne loven.»

Farer

Den største faren Israelittene kunne komme i var å forlate Herren. «…du ikke viker av fra noen av de ordene jeg legger fram for deg i dag, verken til høyre eller til venstre, så du følger andre guder og følger dem.» (5 Mos 28:14) En spennende vri akkurat her, er at det kan se ut som at å bryte ett av budene i loven er det samme som å bryte det første budet. Uansett virker det som den største grunnen for å bryte loven og glemme herren er velstand. 5. Mos 8:11-20:

11 Vokt deg så du ikke glemmer Herren din Gud og forsømmer å holde budene, lovene og forskriftene hans som jeg pålegger deg i dag. 12 Når du spiser og blir mett, når du bygger fine hus og bosetter deg i dem,13 når ditt storfe og småfe øker i tall, når du får mengder av gull og sølv og hele din eiendom vokser, 14 vokt deg da så du ikke blir hovmodig og glemmer Herren din Gud, han som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset. 15 Han ledet deg gjennom den store, uhyggelige ørkenen med giftslanger og skorpioner, et tørstende land uten vann. Han lot vannet strømme for deg fra harde fjellet. 16 Han lot deg spise manna i ørkenen, en mat som dine fedre aldri hadde kjent til. Alt dette gjorde han for å ydmyke deg og prøve deg og så gjøre vel mot deg til slutt.
    17 Du kan si i ditt hjerte: «Det er min egen kraft og min sterke hånd som har skaffet meg denne rikdommen.» 18 Men husk Herren din Gud, for det er han som gir deg kraft til å vinne rikdom. Slik vil han stå ved pakten som han inngikk med dine fedre, slik han gjør også i dag. 19 Men om du glemmer Herren din Gud og følger andre guder, dyrker dem og tilber dem, skal dere gå til grunne. Det er mitt vitnemål til dere i dag. 20 Som de folkeslagene Herren utsletter for dere, skal dere selv bli utslettet fordi dere ikke ville lytte til Herren deres Guds røst.

Jeg er nemlig ikke overbevist om at de tenkte å lage en ny gud. Jeg tror kanskje de heller ønsket å fange Gud i en statue, på samme måte som ånden i Aladdins lampe. En gullkalv var noe visuelt, noe materielt som de kunne vise frem og ta med seg hvor de ville. Gullkalven var faktisk noe de kunne kontrollere og bestemme over.

Når kalven var ferdig laget ropte folket: «Dette er din gud, Israel, han som førte deg oppfra Egypt!» hvorpå Aron bygde et alter der de bar frem brennoffer og måltidsoffer. Spesielt merkelig er det at Aron sier «I morgen er det høytid for Herren.». Ordet Herren, med stor H, er den norske oversettelsen av ordet JHVH (Jehova/Jahve). De brukte til og med Guds navn om denne kalven, og tilbedelsen som skulle følge minner om måten som er beskrevet bare noen kapitler tidligere. Jeg tror ikke israelittene prøvde å lage en ny gud, men å «snu på hierarkiet». De hadde ikke lenger Gud som sin Herre, men nå var de blitt herre for sin Gud.

Dette er slettest ikke uvanlig i dag. Jeg tror det er lett å gjøre, og jeg tror mange ønsker å fange Gud inn i en idé eller uttrykk. En setning som «Gud er kjærlighet» kan lett brukes slik, når man har en avgrenset idé om hva kjærlighet er og hvordan den kan og skal fremstå. Les 2 Mosebok 32, 26-28. Det er lett å bli opprørt over Gudsbildet i GT, og det kan være vanskelig å forstå. Det kan være mye lettere å pakke Gud inn i sin egen gullkalv enn å akseptere de vanskelige bildene som Bibelen maler av Gud.