<?xml version="1.0" encoding="iso-8859-1"?>
<rss version="2.0" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/">
	<channel>
		
		<title>Sakki.net : Blogg</title>
		<link>http://www.ingolfsson.com/</link>
		<description></description>
		<language>no</language>
		<image>
			<title>Sakki.net : Blogg</title>
			<url>http://www.ingolfsson.com/</url>
			<link>http://www.ingolfsson.com/</link>
			<width></width>
			<height></height>
			<description></description>
		</image>
		<generator>TYPO3 - get.content.right</generator>
		<docs>http://blogs.law.harvard.edu/tech/rss</docs>
		
		
		
		<lastBuildDate>Thu, 22 Mar 2012 06:52:00 -0700</lastBuildDate>
		
		
		<item>
			<title>Jeroboams gullkalver</title>
			<link>http://www.ingolfsson.com/b365/mer/artikkel/jeroboams-gullkalver/</link>
			<description>Bibelen skildrer flere mektige personer som blir utvalgt av Herren og lever i pakt med ham en stund, men som av ulike grunner viker av veien og blir fanget i avgudsdyrkelse. Gideon ønsket seg kanskje makt, men det fremgår ikke tydelig, Salomo fulgte damene sine og Jeroboam hadde politiske grunner. </description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Jeroboam var den første kongen i nordriket Israel. Herren gav ham kongedømme over til av Istraels stammer, mens Juda stamme fortsatt hørte under kongen i Jerusalem. Det var en straff mot det forente riket på grunn av Salomos utskeielser. Jeroboam visste alt dette, men likevel valgte han å forråde Herren:
<blockquote>Jeroboam sa til seg selv: «Riket kan snart gå tilbake til Davids hus. Skal dette folket dra opp til Jerusalem og bære fram offer i Herrens hus, kan de igjen komme til å vende sitt hjerte til Juda-kongen Rehabeam, som var deres herre. Så dreper de meg og gir seg inn under Rehabeam igjen.» (1 Kong 12:26f) </blockquote>
Guds løfte til Jeroboam var begrenset med ordene «men ikke for all fremtid» (<a href="http://www.youversion.com/bible/1kgs.11.39.bm11-no">1 Kong 11:39</a>) og det ville han ikke finne seg i. Han bestemte seg å ta saken i egne hender og hindre sitt folk i å tjene Herren i tempelet. Så han bygget seg et par gullkalver og laget to nye tilbedelsessenter: Et i Dan og et i Betel - I hver sin ende av kongeriket (nord-) Israel. Det han så gjorde er nesten enda verre. Han identifiserte disse gullkalvene med det israelsfolket visste om Herren, og lurte dem slik til å tro at det var riktig å tilbe disse idolene: «Nå har dere lenge nok dratt opp til Jerusalem. Se, her er dine guder, Israel, de som førte deg opp fra Egypt.»</p>
<p>Jeg tror det Jeroboam, og andre som kan sammenliknes med ham i Bibelen, slett ikke er unike. Jeg tror dette skjer i dag like mye. Mange ønsker å si usannheter om Gud, ofte av tilsvarende grunner. Grunnene kan være etniske, politikk, tradisjon, etikk, livsstil og så mye annet. Heldigvis lever vi i en tid hvor Bibelen er lett tilgjengelig. Alle har muligheten til å kontrollere om den lære og praksis som blir forkynt er riktig. At noe ser ut som kristendom trenger ikke å bety at det er det, like lite som Jeroboams religion var jødedom.</p>]]></content:encoded>
			<category>GT</category>
			
			
			<pubDate>Thu, 22 Mar 2012 06:52:00 -0700</pubDate>
			
		</item>
		
		<item>
			<title>Ting jeg ikke har brydd meg om før...</title>
			<link>http://www.ingolfsson.com/b365/mer/artikkel/ting-jeg-ikke-har-brydd-meg-om-foer/</link>
			<description>Visse deler av bibelen har jeg lest flere ganger, blant annet det jeg jobber med for tiden. Når jeg leser denne gangen opplever jeg det som litt merkelig at det er tre viktige saker jeg ikke har brydd meg så mye om før.</description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><b>Relasjoner mellom enkelte personer</b><br>Enkelt sagt har jeg ikke brydd meg særlig om den store sammenhengen i relasjoner mellom enkeltmennesker i bibelen. Hvem er i slekt med hvem? Hvordan kopler ekteskap mennesker og familier sammen? Er det politiske forbindelser i noen personlige forhold? Disse spørsmålene har kanskje en stor skala, og virker ikke alltid så meningsfylte. Men når man tar det et skritt videre blir spørsmålene f.eks.: Hvordan kunne Absalon, Davids egen sønn, gjøre et slikt opprør mot ham? (2 Sam 15-19) Hvordan kunne Gideons sønn, Abimelek, drepe alle sine brødre? (Dom 9)</p>
<p><b>Mål og vekt</b><br>Når jeg tidligere har lest om ofringer og betalinger har jeg ikke brydd meg veldig mye om hva målene egentlig betydde.  Jeg skjønner ikke at jeg syns det var så vanskelig å slå det opp. De målene jeg mest vanlig har lurt på er efa, homer (gomer), hin, talent og sekel. Når jeg slo dette opp sist oppdaget jeg at de ideer jeg hadde laget meg fra kontekst var ganske langt unna målet</b>
<p><b>Forhold mellom plasser</b><br>Det er kanskje ikke helt riktig at dette aldri har plaget meg før. Spesielt når jeg har studert mindre profeter på skolen kjente jeg et behov for å vite litt om omgivelsene til Israel. Jeg skjønner bare ikke hvorfor det ikke har vært mer viktig for meg generellt sett. Jeg har jo sett på kartene som følger med bibelen, men disse gir en veldig begrenset forståelse. Kanskje jeg bare er blitt vant med ikke å bry meg om dette. Handlingen kan man jo ofte forstå fra konteksten likevel. <p>
<p><b>Studiebibel</b><br>Jeg lastet ned «The ESV study bible» til Kindle-en min i dag. Det er lett å se at jeg burde gjort tidligere. Det er så utrolig greit med litt ekstra hjelp til å se det store bildet.</p>
]]></content:encoded>
			<category>GT</category>
			<category>B365</category>
			
			
			<pubDate>Sat, 17 Mar 2012 08:36:00 -0700</pubDate>
			
		</item>
		
		<item>
			<title>Resten av Pentatevken og Josva</title>
			<link>http://www.ingolfsson.com/b365/mer/artikkel/resten-av-pentatevken/</link>
			<description>Prosjektet mitt stoppet dessverre opp en tid før jul. Etter nyttår klarte jeg å få opp rytmen igjen i lesingen, men jeg har ikke hørt av meg her på bloggen ennå. Kanskje det er på tide. Nå er det alt for mye å skrive litt om hvert kapittel, eller litt for hver leseøkt, men jeg kan jo begynne med å sammenfatte noen poeng fra resten av pentatevken (Mosebøkene).</description>
			<content:encoded><![CDATA[<h3>Israels lov</h3>
<p>Det er kanskje ikke noen overraskelse at Moseloven var landsloven til nasjonene Israel. For eksempel: «Hvilket stort folk har vel en gud som er like nær som Herren vår Gud er nær oss hver gang vi kaller på ham?  Og hvilket stort folk har vel så rettferdige forskrifter og lover som hele denne loven som jeg legger fram for dere i dag?» (5 Mos 4:7f)
Det som jeg imidlertid ikke var like forberedt på er hvor mye det er som absolutt ikke kan overføres til noen annen nasjon eller noe annet folk. Flere lover er f.eks. forbundet med tempelet (tabernakelet), som hadde en bestemt plassering. Det var ikke tillatt å kopiere det eller ofre andre plasser. I tillegg var offertjenesten forbeholdt en av Israels stammer, levittene, og ingen andre kunne gå inn i den hellige delen av tabernakelet. Noen av forskriftene er også spesialmerket for å gjelde utlendinger på lik linje med israelitter - med andre ord gjør Moseloven en klar forskjell på Israelitter og utlendinger. Ingenting av dette er noe jeg ikke skulle visst allerede, men det har ihvertfall ikke gjort et så sterkt inntrykk på meg tidligere.</p>

<h3>Guds eiendom</h3>
<p>I 3 Mos 25:23 står det at jord ikke må selges for all fremtid, for landet tilhører Herren. Andre plasser står det hvordan Herren har gitt land til andre nasjoner (Esaus sønner og Lots sønner 5 Mos 2:5,9,19). Dette er noe jeg ikke har tenkt særlig over tidligere, men hele Jorden tilhører jo Herren, for han har jo skapt den. Det er ikke bare en abstrakt tanke, men faktisk en «juridisk» eiendom. Hvorfor er det viktig? Jo, for da er vi menneskene vassaller hos Herren. Vi har jorden til låns, ikke fra menneskeslekten, men fra Herren selv. Alt Herren har gitt oss står vi ansvarlige for.</p>

<h3>Ære for eldre</h3>
<p>Vi bor i et samfunn hvor ungdom dyrkes. Alle ønsker å være unge, oppføre seg som ungdommer og se unge ut. Ingen vil bli gammel, og mange har ingen som helst respekt for de eldre. Når en eldre person blir «ubeleilig» sendes han eller hun på eldreheim, der man slipper ha noe med vedkommende å gjøre.<br>
Bibelen forkynner respekt for eldre: «Du skal reise deg for de grå hår og vise de gamle ære. Du skal frykte din Gud. Jeg er Herren» (3 Mos 19:32). De eldre har et liv med erfaring bak seg, og hvorfor skulle man ikke verdsette en slik ressurs? Det er interessant å se hvordan Levittenes tjeneste fungerte. (4 Mos 8:24-26). Fra 0-25 år skulle levittene få opplæring. Det skulle være lang nok tid til å lære hele loven utenat. Etter det begynte de tempeltjeneste, som varte nye 25 år. Levittene ble pensjonert 50 år gamle, og etter den tid fikk de ikke lov å yte tempeltjeneste, men de kunne likevel hjelpe til. Jeg kan også tenke meg at det var nettopp disse som lærte opp de unge til tempeltjeneste.</p>

<h3>Et opplæringssystem</h3>
<p>Levittene skulle lære israelittene å bruke loven og å elske Herren deres Gud. Derfor er det interessant å se hvor gjennomført dette «systemet» var. Levittene fikk nemlig ikke eget landområde, men skulle bo spredt over hele landet i såkalte levittbyer. (Jos 21:41ff)

<h3>Skrevet ned</h3>
<p>Flere steder står det at Moses og Josva skrev ned ordene i en bok:  4 Mos 33:2, 5 Mos 31:9, 24, Jos 24:26. Videre står det i 5 Mos 17:18 at loven skulle kopieres på nye ruller slik at kongen kunne ha et eksemplar hos seg. Når Israel kom over Jordan skulle loven også kopieres på store oppreiste steiner for å gi folket allmenn tilgang til den. (5 Mos 27:3,8) At denne «store bibelen» skulle være gjort ordentlig blir spesielt poengtert.<br>
Synet på åpenbaringn er også interessant: «Det som er skjult, hører Herren vår Gud til, men det som er åpenbart, tilhører oss og våre barn til evig tid, så vi skal holde hvert ord i denne loven.»

<h3>Farer</h3>
<p>Den største faren Israelittene kunne komme i var å forlate Herren. «…du ikke viker av fra noen av de ordene jeg legger fram for deg i dag, verken til høyre eller til venstre, så du følger andre guder og følger dem.» (5 Mos 28:14) En spennende vri akkurat her, er at det kan se ut som at å bryte ett av budene i loven er det samme som å bryte det første budet. Uansett virker det som den største grunnen for å bryte loven og glemme herren er velstand. 5. Mos 8:11-20:</p>
<p>
11 Vokt deg så du ikke glemmer Herren din Gud og forsømmer å holde budene, lovene og forskriftene hans som jeg pålegger deg i dag. 12 Når du spiser og blir mett, når du bygger fine hus og bosetter deg i dem,13 når ditt storfe og småfe øker i tall, når du får mengder av gull og sølv og hele din eiendom vokser, 14 vokt deg da så du ikke blir hovmodig og glemmer Herren din Gud, han som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset. 15 Han ledet deg gjennom den store, uhyggelige ørkenen med giftslanger og skorpioner, et tørstende land uten vann. Han lot vannet strømme for deg fra harde fjellet. 16 Han lot deg spise manna i ørkenen, en mat som dine fedre aldri hadde kjent til. Alt dette gjorde han for å ydmyke deg og prøve deg og så gjøre vel mot deg til slutt.<br>
    17 Du kan si i ditt hjerte: «Det er min egen kraft og min sterke hånd som har skaffet meg denne rikdommen.» 18 Men husk Herren din Gud, for det er han som gir deg kraft til å vinne rikdom. Slik vil han stå ved pakten som han inngikk med dine fedre, slik han gjør også i dag. 19 Men om du glemmer Herren din Gud og følger andre guder, dyrker dem og tilber dem, skal dere gå til grunne. Det er mitt vitnemål til dere i dag. 20 Som de folkeslagene Herren utsletter for dere, skal dere selv bli utslettet fordi dere ikke ville lytte til Herren deres Guds røst.</p>]]></content:encoded>
			<category>GT</category>
			
			
			<pubDate>Sat, 10 Mar 2012 11:23:00 -0800</pubDate>
			
		</item>
		
		<item>
			<title>Gullkalven</title>
			<link>http://www.ingolfsson.com/b365/mer/artikkel/gullkalven/</link>
			<description>Det er viktig å aktualisere Bibelens budskap for den tiden vi lever i, og fortellingen om gullkalven har jeg hørt aktualisert mange ganger. Som regel dreier det seg om å ikke la verdslige ting ta over livet og bli viktigere en forholdet til Gud. Ofte nevner man TV og annen underholdning i denne sammenhengen. Men jeg tror også det er viktig å spørre: Hvorfor laget de kalven?
Jeg er nemlig ikke overbevist om at de tenkte å lage en ny gud. Jeg tror kanskje de heller ønsket å fange Gud i en...</description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Det er viktig å aktualisere Bibelens budskap for den tiden vi lever i, og fortellingen om gullkalven har jeg hørt aktualisert mange ganger. Som regel dreier det seg om å ikke la verdslige ting ta over livet og bli viktigere en forholdet til Gud. Ofte nevner man TV og annen underholdning i denne sammenhengen. Men jeg tror også det er viktig å spørre: Hvorfor laget de kalven?</p>
<p>Jeg er nemlig ikke overbevist om at de tenkte å lage en ny gud. Jeg tror kanskje de heller ønsket å fange Gud i en statue, på samme måte som ånden i Aladdins lampe. En gullkalv var noe visuelt, noe materielt som de kunne vise frem og ta med seg hvor de ville. Gullkalven var faktisk noe de kunne kontrollere og bestemme over. </p>
<p>Når kalven var ferdig laget ropte folket: «Dette er din gud, Israel, han som førte deg oppfra Egypt!» hvorpå Aron bygde et alter der de bar frem brennoffer og måltidsoffer. Spesielt merkelig er det at Aron sier «I morgen er det høytid for Herren.». Ordet Herren, med stor H, er den norske oversettelsen av ordet JHVH (Jehova/Jahve). De brukte til og med Guds navn om denne kalven, og tilbedelsen som skulle følge minner om måten som er beskrevet bare noen kapitler tidligere. Jeg tror ikke israelittene prøvde å lage en ny gud, men å «snu på hierarkiet». De hadde ikke lenger Gud som sin Herre, men nå var de blitt herre for sin Gud.</p>
<p>Dette er slettest ikke uvanlig i dag. Jeg tror det er lett å gjøre, og jeg tror mange ønsker å fange Gud inn i en idé eller uttrykk. En setning som «Gud er kjærlighet» kan lett brukes slik, når man har en avgrenset idé om hva kjærlighet er og hvordan den kan og skal fremstå. <a href="http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=EXO&chapter=32">Les 2 Mosebok 32, 26-28</a>. Det er lett å bli opprørt over Gudsbildet i GT, og det kan være vanskelig å forstå. Det kan være mye lettere å pakke Gud inn i sin egen gullkalv enn å akseptere de vanskelige bildene som Bibelen maler av Gud.</p>]]></content:encoded>
			<category>2 Mosebok</category>
			
			
			<pubDate>Mon, 21 Nov 2011 00:31:00 -0800</pubDate>
			
		</item>
		
		<item>
			<title>Kjerubene og billedforbudet?</title>
			<link>http://www.ingolfsson.com/b365/mer/artikkel/kjerubene-og-billedforbudet/</link>
			<description>En liten tanke angående billedforbudet i 2. Mosebok 20 og beskrivelsen av tabernakelet i kap 25 og 26:Teltdukene skulle veves i kunstvevning med kjeruber på, lysestaken skulle ha former av mandelblomster og selv paktkisten skulle ha to kjeruber, formet i gull, oppe på lokket. Jeg har ofte følt at disse beskrivelsene står i konflikt med billedforbudet.
I 2. Mosebok 20:4-6 står det: &quot;Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden...</description>
			<content:encoded><![CDATA[En liten tanke angående billedforbudet i 2. Mosebok 20 og beskrivelsen av tabernakelet i kap 25 og 26:Teltdukene skulle veves i kunstvevning med kjeruber på, lysestaken skulle ha former av mandelblomster og selv paktkisten skulle ha to kjeruber, formet i gull, oppe på lokket. Jeg har ofte følt at disse beskrivelsene står i konflikt med billedforbudet.
I 2. Mosebok 20:4-6 står det: &quot;<i>Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden.&nbsp;&nbsp; Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem! For jeg, HERREN din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg,&nbsp;&nbsp; men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.</i>&quot;
Kanskje det er rettere å si at beksrivelsen av tabernakelet tydeliggjør billedforbudet med å implisitt si hva det ikke er. Eller kanskje har jeg aldri lest billedforbudet skikkelig. Forklaringen som følger, med både trussel og løfte oppsummerer det i to begrep: &quot;<i>hater meg</i>&quot; og &quot;<i>elsker meg og holder mine bud</i>&quot;. Jeg tror ikke billedforbudet kan ses uten sammenheng med det første bud &quot;<i>du skal ikke ha andre guder enn meg.</i>&quot; Det var også hensikten med tabernakelet.]]></content:encoded>
			<category>2 Mosebok</category>
			<category>GT</category>
			<category>B365</category>
			
			
			<pubDate>Sat, 22 Oct 2011 17:25:00 -0700</pubDate>
			
		</item>
		
		<item>
			<title>Tabernakelet</title>
			<link>http://www.ingolfsson.com/b365/mer/artikkel/tabernakelet/</link>
			<description>For et år siden gjorde jeg ferdig mitt masterstudium på Fjellhaug misjonshøgskole. En del av studiet besto i å gjøre seg kjent med liberalteolog og vitenskapelige undersøkelser av bl.a. Det gamle testamente. Jeg syntes det var veldig spennende å lese om tabernakelet og derfor valgte jeg det også som en oppgave i GT. Når jeg leser om dette nå, minner det meg på det jeg jobbet med.</description>
			<content:encoded><![CDATA[Det finnes noen som har forsøkt å bygge en kopi av tabernakelet slik det står beskrevet i GT, men mye viser seg å være vanskelig å få til. En israelsk miljardær brukte femten år og en formue på et slikt prosjekt uten å få til alle detaljer. Spørsmålet var om dette utelukker at tabernakelet var virkelig. Mange har trukket den konklusjonen, og argumenterer at tabernakelet var et påfunn basert på det ettereksilske tempelet.
Jeg har alltid syns det er merkelig hvor lett folk har for å tro på alle mulige bortforklaringer av det som står i Bibelen, uansett hvor simple de er. Jeg fatter ikke hvorfor man alltid må ha kontrollkilder og alt mulig rart for å kunne mene at Bibelen er pålitlig, men i dette tilfellet finnes det ivhertfall to viktige utenombibelske kilder som viser at telthelligdom ikke var ukjent i tiden. Den ene er fra Egypt og den andre fra bysamfunnet Mari i Mesopotamia.
Jeg legger ved <link fileadmin/Sakki.net/Attachments/objections-and-parallells-to-the-tabernacle.pdf - download>en kopi av oppgaven min</link>, om det skulle være interessant for noen. Når jeg skrev den foregikk alt i klassen min på engelsk, som forklarer hvorfor jeg ikke skrev den på norsk.]]></content:encoded>
			<category>GT</category>
			<category>2 Mosebok</category>
			<category>B365</category>
			<category>Kristendom</category>
			
			
			<pubDate>Thu, 20 Oct 2011 04:20:00 -0700</pubDate>
			
		</item>
		
		<item>
			<title>Fokus på Moses</title>
			<link>http://www.ingolfsson.com/b365/mer/artikkel/-0f904ea71e/</link>
			<description>I min islandske Bibel er 2 Mos 15:22-18:27 uthevet som et eget avsnitt, under overskriften &quot;Israelsfolkets ørkenvandring&quot;. Her er det egentlig mye å snakke om, og å legge merke til, og det er fire poeng som jeg har lyst til å fremheve
I forskriften om manna, brødet fra himmelen, står det at folket kun hadde lov til å samle det de trengte den dagen. Dette kunne ha skapt et problem for israelittene på den syvende dagen, nemlig sabbaten. Da skulle de jo ikke gjøre noen ting, men...</description>
			<content:encoded><![CDATA[I min islandske&nbsp;Bibel er 2 Mos 15:22-18:27 uthevet som et eget avsnitt, under overskriften &quot;Israelsfolkets ørkenvandring&quot;. Her er det egentlig mye å snakke om, og å legge merke til, og det er fire poeng som jeg har lyst til å fremheve
<b>I forskriften om manna</b>, brødet fra himmelen, står det at folket kun hadde lov til å samle det de trengte den dagen. Dette kunne ha skapt et problem for israelittene på den syvende dagen, nemlig sabbaten. Da skulle de jo ikke gjøre noen ting, men holde seg heime og hvile hele den dagen. Derfor er det så flott å lese vers nr 29. Først av alt har Herren gitt sabbaten. Det er ikke en vanskelig pålegg fra den øverste, men en gave. Det var nok arbeid som måtte gjøres alle de andre dagene, som lett kunne slite et menneske ut. Det var en hviledag. At den var påbudt betydde ikke annet enn at alle skulle få rett til å nyte den. Ingen mennesklige ordninger skulle få ta den vekk fra den svake. Nettopp derfor så også Herren til at de som samlet manne heller ikke skulle måtte jobbe på sabbaten. De kunne samle dobbelt dagen før, og tilberede den til sabbaten. Med andre ord så Herren folket for en hviledag, og så til at folket også brukte den. Han vet hva som er best for oss.
<b>Kongen Amalek kom med sin hær</b> og angrep israelittene. Man skulle kanskje tenke at dette ikke skulle vært noe problem for et folk som hadde Herrens beskyttelse, men de måtte faktisk likevel kjempe – ikke bare på kampmarken, men også i Bønn. Her er noe spesiellt spennende. Moses bad for dem med oppløftede armer, og så lenge han orket å holde hendene oppe hadde Israel overtaket. Jeg lurer av og til hvorfra vi har vår tradisjon med å folde hendene og bøye hodet ned mot gulvet. Såvidt jeg vet står det ikke noe om å folde hendene i Biblen, dvs. annet enn dette: &quot;<i>... Bare en liten blund! Bare folde hendene litt for å hvile! Så kommer armoden(fattigdommen)&nbsp;over deg...</i>&quot;(ordspr 6:10f, gjentatt i 24:33f)&nbsp;Ikke akkurat oppmuntrende ord. Men her er det et godt eksempel på en som ber med oppløftede hender. Jeg tror kanskje man kan si at om det er makt i de foldede hender, så er det &quot;stormakt&quot; i de løftede hender ;-)
<b><b><b>Jetro</b>, svigerfar til Moses</b></b>, kom for å besøke ham i ørkenen. Etter å ha hatt en hyggelig ettermiddag sammen, hvor de snakket og hvor Jetro ofret til Herren, satte de seg ned for å spise for Guds åsyn. Hva betyr det egentlig? Jeg forstår det ikke helt, men det gir en varm følelse å lese dette. Det er noe ved nettopp dette fellesskapet som virker så sunt og godt. Det inkluderte ikke bare mennesker som hadde måltid sammen, men også Herren.&nbsp; (Se 17:12)
<b>Jetro gav Moses noen gode råd</b> om hvordan han kunne gjøre sin hverdag enklere. Selv Moses hadde tydeligvis for vanskelig med å si nei, og han tok på seg en masse arbeid som han egentlig kunne delegere videre. &quot;<i>Du må jo bli alt for trett, både du og dette folket som er med deg. For dette arbeidet er for tungt for deg, du makter ikke å gjøre det alene.<i>&quot;</i></i>&nbsp;Tenk at til og med Moses måtte erkjenne at han trengte hjelp fra sine medmennesker. Og det er også tydelig at det ikke var Herren som hadde&nbsp;pålagt Moses til å gjøre alt dette. Jetro avslutter sine råd med å si: &quot;<i>Dersom du gjør dette, og Gud pålegger deg det...</i>&quot; Det skulle altså avklares med Herren før Moses foretok seg noe. Verset som følger bekrefter at Herren ikke ville at Moses skulle bli overarbeidet. Jeg tror Herren sendte Jetro til Moses. Moes var profet til folket, og her ble Jetro profet til Moses.&nbsp;Er ikke det flott?]]></content:encoded>
			<category>2 Mosebok</category>
			<category>GT</category>
			<category>B365</category>
			
			
			<pubDate>Thu, 15 Sep 2011 05:24:00 -0700</pubDate>
			
		</item>
		
		<item>
			<title>Moses omvendelse?</title>
			<link>http://www.ingolfsson.com/b365/mer/artikkel/moses-omvendelse/</link>
			<description>Sist skrev jeg litt om Moses bakgrunn slik jeg har forstått den. 2 Mosebok forteller så om en overgang til en litt annen person. Jeg våger å påstå at man kalle denne overgangen for en omvendelse. Kanskje man må se alt dette i sammenheng. Moses hadde nemlig en egyptisk oppvekst og det virker som at møtet med sine egne landsmenn har dukket opp litt spontant når han var 40 år. Etter å ha drept en Egypter flyktet han ut i ørkenen, hvor han så bodde nye 40 år. 
Møtet med Herren var svært preget av...</description>
			<content:encoded><![CDATA[Sist skrev jeg litt om Moses bakgrunn slik jeg har forstått den. 2 Mosebok forteller så om en overgang til en litt annen person. Jeg våger å påstå at man kalle denne overgangen for en omvendelse. Kanskje man må se alt dette i sammenheng. Moses hadde nemlig en egyptisk oppvekst og det virker som at møtet med sine egne landsmenn har dukket opp litt spontant når han var 40 år. Etter å ha drept en Egypter flyktet han ut i ørkenen, hvor han så bodde nye 40 år. 
Møtet med Herren var svært preget av motstand fra Moses side, og utallige unnskyldninger. Moses hadde ikke lyst, han hadde det vel egentlig ganske bra der han bodde. Han gjetet sauer, giftet seg med en lokal kvinne og fikk barn. Etter hele 40 år var det sikkert ikke mye igjen av hjemlengsel. Det at sønnen til Moses ikke hadde blitt omskjært (4:25) vitner vel om at de ikke levde på jødisk vis. Likevel var det denne Moses som gud kalte til sin profet. Moses var egypter, og det er ikke godt å si hva Sippora var. 
Om jeg har lest 4:24-26 før så har jeg aldri lagt spesielt merke til det. Det kom som en overraskelse og jeg har fortsatt problem med å forstå det. Var det Moses eller hans førstefødte som ble truet? Hva mener Sippora med blodbrudgom? Det er vanskelige spørsmål, og jeg har faktisk lest litt om de. Det er nok ikke så viktig om det var Moses eller hans førstefødte som ble truet, men grunnen: nemlig at den førstefødte ikke var omskjært. Sipporas reaksjon tror jeg vitner om at hun ikke likte det, men gjorde dette av nød. Nesten litt som: &quot;<i>Så bra var det å gifte meg med deg, din tossk</i>&quot;. Herren gjorde store krav til Moses, og krevde at hele familien hans var en del av pakten. 
Men selv etter dette, og kanskje litt på grunn av dette, hadde Moses fortsatt motforestillinger. Han maser om at han ikke er flink nok å snakke og vil heller at Herren velger noen annen. Det er egentlig oppmuntrende, for jeg kjenner meg godt igjen i Moses' motforestillinger (uten videre sammenlikning). Herren gir ikke opp, for han kjenner det store bildet.]]></content:encoded>
			<category>B365</category>
			<category>2 Mosebok</category>
			<category>GT</category>
			
			
			<pubDate>Fri, 02 Sep 2011 12:42:00 -0700</pubDate>
			
		</item>
		
		<item>
			<title>Moses</title>
			<link>http://www.ingolfsson.com/b365/mer/artikkel/moses/</link>
			<description>Jeg har finnet ut at det er enklere for meg å skrive om det jeg leste i går enn det jeg leste i dag. Dagen er nokså hektisk for tiden og jeg får ofte ikke god tid til å lese før ut på kvelden. Å få noen øyeblikk til å skrive bloggen er egentlig noe enklere. Dessuten er det greit å bruke tiden på å la tankene surre i hodet.
I går leste jeg det siste kapittelet i 1 Mosebok og de første tre i den andre.
Jeg har lest historien om Moses flere ganger nå, og ofte opplever jeg å finne en ny vinkel....</description>
			<content:encoded><![CDATA[Jeg har finnet ut at det er enklere for meg å skrive om det jeg leste i går enn det jeg leste i dag. Dagen er nokså hektisk for tiden og jeg får ofte ikke god tid til å lese før ut på kvelden. Å få noen øyeblikk til å skrive bloggen er egentlig noe enklere. Dessuten er det greit å bruke tiden på å la tankene surre i hodet.
I går leste jeg det siste kapittelet i 1 Mosebok og de første tre i den andre.
Jeg har lest historien om Moses flere ganger nå, og ofte opplever jeg å finne en ny vinkel. Noen ganger kjennes det nesten litt flaut å ha oversett noe som kanskje er viktig. Denne gangen hadde jeg en slik oppdagelse. Som kjent var det Faraos datter som fant kurven i sivet og reddet Moses fra å bli drept, slik henns far hadde befalt. Dette kan jo ha provosert pappa Farao, men da har han vel ikke klart å si nei til datra. Også som kjent var det Moses egentlige mor som ble betalt for å amme ham så lenge det var behov for det. Men så kommer det jeg ikke hadde oppdaget: Faraos datter tok han til sin egen sønn (2:10), kanskje hun til og med adopterte ham. Jeg vet ikke hva jeg hadde forestilt meg, men dette hadde likevel ikke nådd frem.
Men kanskje jeg ikke har hatt helt feil likevel, eller? Men hva slags liv hadde han egentlig? I syvende kapittel av apostelgjerningene gjenforteller Stefanus noe av Moses' historie. Her kommer det frem at oppdragelsen som hans fostermor gav ham innebar opplæring i all egyptisk visdom. Videre kommer det frem at han ble hele førte år før han fikk lyst å se sine egne - israelittene. Kanskje var det en tid da han levde et egyptisk liv og kanskje ikke engang visste hvor han kom fra? Eller kanskje var farao ikke fornøyd med denne hebraiske barnebarnet? Da har han sikkert brukt enhver anledning for å minne ham på hvor han kom ifra. Så har de vel vært som en gave ovenfra når Moses drepte en egypter: Nå kunne farao feie ham ut av sin slekt. På andre siden kan det jo ha vært motsatt. Kanskje hadde han et godt forhold til Farao inntil han oppdaget hvem han var.
Dette en interessant å fundere på, men det blir selvfølgelig ikke annet en spekulasjoner. Uansett tok livet til Moses en helt ny vendning etter møtet med sine landsmenn.]]></content:encoded>
			<category>B365</category>
			<category>2 Mosebok</category>
			<category>GT</category>
			
			
			<pubDate>Wed, 31 Aug 2011 13:01:00 -0700</pubDate>
			
		</item>
		
		<item>
			<title>Herren lot det lykkes</title>
			<link>http://www.ingolfsson.com/b365/mer/artikkel/herren-lot-det-lykke/</link>
			<description>Josefs brødre fanget ham og kastet ham i en hule. Etter en tid kom det noen Ismaelitter forbi. Disse var etterkommere av Ismael, bror til Josefs farfar. Altså nok så nære slekt. Brødrene solgte Josef til ismaelittene, som så førte ham til mannen Potifar i Egypt. Jeg synes det er litt merkelig at noe av det første som sies om Josefs tid i Egypt er at Herren var med ham, så alt lyktes ham. Likevel gikk det ikke lang tid før Josef ble kastet i fengsel... og fortsatt var Herren med ham. Han vant...</description>
			<content:encoded><![CDATA[Josefs brødre fanget ham og kastet ham i en hule. Etter en tid kom det noen Ismaelitter forbi. Disse var etterkommere av Ismael, bror til Josefs farfar. Altså nok så nære slekt. Brødrene solgte Josef til ismaelittene, som så førte ham til mannen Potifar i Egypt. Jeg synes det er litt merkelig at noe av det første som sies om Josefs tid i Egypt er at Herren var med ham, så alt lyktes ham. Likevel gikk det ikke lang tid før Josef ble kastet i fengsel... og fortsatt var Herren med ham. Han vant veljvilje hos den øverste fangevokteren i fengselet og alt det han gjorde lyktes for ham. Det er ikke tvil om at Josef ønsket frihet (40:14f), men likevel fastholdes det at Herren var med ham i fengselet.
Jeg tror at jeg hadde hatt problem med å se at Herren var med meg dersom jeg hadde vært i Josefs situasjon. Først forrådt av sine egne brødre, så solgt som slave til et fremmend land og til slutt kastet i fengsel.
Mange år senere, etter at Josef var blitt landets viktigste mann, og hadde fått seg til å tilgi brødrene sine, ble det klart at han så seg selv som en del av en større plan. Herren sto bak alt som skjedde. (45:8) Etter alt det Josef hadde gått igjennom viste han fortsatt trofasthet til Herren. Ja, han hadde problem med å tilgi brødrene sine, men det viser jo også det jeg har skrevet om de siste gangene. De var mennesklige.]]></content:encoded>
			<category>B365</category>
			<category>1 Mosebok</category>
			
			
			<pubDate>Sun, 28 Aug 2011 13:23:00 -0700</pubDate>
			
		</item>
		
	</channel>
</rss>
