Den første dag (1 Mos 1-3)

10. august 2011 - Av: Sakki

De første tre kapitlene i Bibelen forteller om verdens skapelse, menneskets tilblivelse og syndefallet. Selv om det finnes mye å ta av i Bibelen, er det som regel nettopp dette lille avsnittet som blir objekt for diskusjonen om tro og vitenskap, og særlig skapelsesberettelsen. Men hvorfor? Jeg kan ikke se at utfallet av diskusjonen påvirker det faktum at Gud skapte verden. Jeg aner et større spørsmål, som antakelig vis vil komme som en konsekvens: Var Adam en historisk person? Skjedde syndefallet? Eller er dette bare lignelser?

Den dag jeg ikke kan svare JA på disse to spørsmålene er jeg redd at jeg ikke jeg kan kalle meg selv for troende. Hvis ikke mennesket gjorde opprør mot sin skaper, hva er det da som skal gjenopprettes? I 3:17 står det: "Fordi du... skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager." Hvis ikke dette er sant, hvorfor er verden da slik den er? Hvorfor er jeg da så ofte som Adam i vers 12, når han vil berge seg selv ved å skylde på andre?

Jeg tror! at disse berettelsene er sanne. Ikke bare fordi de står i Bibelen, men fordi de stemmer overens med all min erfaring av menneskets vesen. De forklarer faktisk hvorfor jeg er slik jeg er, og hvorfor verden er slik den er. Det ondes problem er allerede løst i Bibelens første kapitler.

Jeg kjenner meg utrolig lett igjen i den fallene Adam.