Før og etter flommen (1 Mos 7-9)

12. august 2011 - Av: Sakki

I 1 Mos 6: forteller Gud Noa «Jeg har satt meg fore å gjøre ende på hver levende skapning; for de har fylt jorden med lovløshet. Nå vil jeg utrydde dem fra jorden!» Videre står det om hvordan Noa bygget arken, hvordan Herren våket over den under flommen og hvordan vannet til slutt trakk seg unna. Etter flommen sier Gud igjen «Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskenes skyld; for menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av.»

Jeg har av og til tenkt for meg selv «hva ble egentlig annerledes etter syndefloden?» Menneskene fortsatte jo med sin ondskap slik som før, det blir vi jo daglig vitne til den dag i dag. Her er noen ting jeg merker ble annerledes etter syndefallet:

• Menneskets levetid ble drastisk forkortet (6:3)
• Dyrene ble gitt mennesket til føde (9:3)
• Dyrene skulle kjenne frykt og redsel for mennesket (9:2)
• Gud gjorde en pakt om at han aldri mer skulle utrydde jorden på denne måten igjen (9:12)
• Gud satte regnbuen i skyene (9:13)

Ondskapen ble ikke borte etter flommen. Som et eksempel står det hvordan det  gikk med Noa etter flommen. Ganske snart begynte han å lage vin, og drakk seg fra sans og samling. Så forbannet han sin egen sønn for han så ham mens han var ruset. Men selv om ondskapen ikke ble borte tror jeg Gud la en begrensning på den, som ikke var tilstede før flommen.

Jeg tror flommen har en direkte sammenheng med det Gud sier i 6:3. Kanskje var det nettopp her ordene «Min ånd skal ikke for alltid bo i menneskene» gikk i oppfyllelse.