Herren lot det lykkes

28. august 2011 - Av: Sakki

Josefs brødre fanget ham og kastet ham i en hule. Etter en tid kom det noen Ismaelitter forbi. Disse var etterkommere av Ismael, bror til Josefs farfar. Altså nok så nære slekt. Brødrene solgte Josef til ismaelittene, som så førte ham til mannen Potifar i Egypt. Jeg synes det er litt merkelig at noe av det første som sies om Josefs tid i Egypt er at Herren var med ham, så alt lyktes ham. Likevel gikk det ikke lang tid før Josef ble kastet i fengsel... og fortsatt var Herren med ham. Han vant veljvilje hos den øverste fangevokteren i fengselet og alt det han gjorde lyktes for ham. Det er ikke tvil om at Josef ønsket frihet (40:14f), men likevel fastholdes det at Herren var med ham i fengselet.

Jeg tror at jeg hadde hatt problem med å se at Herren var med meg dersom jeg hadde vært i Josefs situasjon. Først forrådt av sine egne brødre, så solgt som slave til et fremmend land og til slutt kastet i fengsel.

Mange år senere, etter at Josef var blitt landets viktigste mann, og hadde fått seg til å tilgi brødrene sine, ble det klart at han så seg selv som en del av en større plan. Herren sto bak alt som skjedde. (45:8) Etter alt det Josef hadde gått igjennom viste han fortsatt trofasthet til Herren. Ja, han hadde problem med å tilgi brødrene sine, men det viser jo også det jeg har skrevet om de siste gangene. De var mennesklige.