Nissen?

21. desember 2011 -

Det islandske morgenbladet skrev nylig om et barn fikk en iPod i førjulsgave av nissen (tilsvarende norske kalendergaver). Dette skapte masse ståhei, noe som er forståelig nok mtp. presset som dette legger på mange andre foreldre, som kanskje har en betydelig svakere økonomi. Barn som "bare får en klementin" trenger en forklaring hvorfor nissen ikke er like glad i dem som i de "rike barna".

En venn av meg gjorde oppmerksom på artikkelen via facebook, og la ved en kommentar som jeg kan oversette omtrent slik:

Hvorfor trenger vi nissen? Er han til nytte for noen, og hjelper han f.eks til med å vise til den store gaven som Gud ga menneskene i sin sønn, som tilfeldigvis også er julens budskap!

Jeg tenker tilbake til den gamle slageren WWJD, hva ville Jesus gjort? Ville han stått for en slik skjevdeling i samfunnet, eller at foreldre kollektivt lyger for sine barn? Jeg mener vi burde sparke julenissen, da han holder julen og barnetroen som gissel. Han har ikke noe budskap eller pedagogikk, kun de voksnes uærlighet og forbrukssamfunnets verdisett.

En kollektiv foreldreløgn kaller han dette, og jeg spørsmålene som naturlig dukker opp i den sammenhengen har full rett på seg. Hva er egentlig nytten med nissen? Hva er nytten av at foreldre fullt bevisst og systematisk lyger for barna sine? Er det for å skape en spenning på julaften, i tillegg til all spenning som er der fra før? Eller er det for å lure barna til å oppføre seg pent noen få dager før jul? Kanskje har man glemt hensikten og gjør det i kraft av tradisjonen?

Uansett hensikt kommer man ikke ut av at det er en bevisst løgn, og at på Island kan man uten problem se mørkesiden av den. Antakelig vis er det også mange nordmenn som opplever nissen fra den siden. Hvorfor kan ikke nissen behandles på samme måte som Peter pan eller Askeladden? Hvordan kommer det seg at det er flere som forfekter Jesu fødsel en nissens eksistens?

I tillegg spør jeg meg ofte hva dette kan gjøre med barnas tillit til foreldra sine når de oppdager løgnen. Når man vet at foreldrene bruker "hvit løgn" når det passer dem, hvordan kan man da noen gang være sikker på at man hører sannheten?

"la oss dø sammen"

26. november 2010 -

Jeg ser ikke ofte på Skavlan, eller noe annet NRK program for den saks skyld, men i dag var en gjest annonsert som vekket min interesse. Gjesten heter Nando Parrado, og er en av de kjente rugbyspillerene som kræsjet i Andersfjellene året 1972.

Intervjuet var på mange måter det jeg forventet. Men så kom det en liten setning som fikk meg til å tenke litt. Etter å ha vært mange dager på fjellet, uten mat og drikke, og hørt på radio at søket var avblåst, bestemte Parrado og en venn seg for å prøve å gå etter hjelp. De kom opp på en fjelltopp og så at det var fjell etter fjell før de ville ha en sjanse av å møte mennesker. I dette øyeblikket gav de opp håpet om å overleve. De tok en avgjørelse, som Parrado fortalte var den største han noen gang har tatt, nemlig en avgjørelse om å dø. De skulle ikke legge seg ned og dø, men de gav opp håpet om at deres forsøk ville lykkes. Til tross for det, ville de likevel fortsette. Parrado fortalte at dette var det dypeste vennskapet han noen gang har opplevd.

Det vil kanskje forundre noen, men dette fikk meg til å tenke på apostelen Thomas. Han er i det daglige kjent som tvileren Thomas. Alle kjenner til at det var han som ikke ville tro at Jesus var oppstått fra de døde, uten å få ta på sårene i hans hender og føtter. Mindre kjent er det kanskje at Thomas nevnes ved tre andre anledninger, og det er en av de tre som jeg kom å tenke på. Lasarus, bror til Marta og Maria var nettop død, og Jesus ville besøke ham for å vekke ham opp fra de døde. Disiplene var ikke helt enige, og advarte ham: "Rabbi, jødene prøvde nettopp å steine deg, og nå drar du dit igjen?". Når Jesus insisterte uttalte Thomas: "Vi blir også med, så kan vi dø sammen med ham". Parrados fortelling om hvordan det var å komme opp på fjelltoppen i Andersfjellene fikk meg til å se nettopp denne fortellingen i et nytt lys. Thomas visste at han kunne vente seg å bli steinet dersom han dro sammen med Jesus til Judea, men han ville følge Jesus – selv om det betydde å følge ham i døden.

Bibelen forteller ikke så mye om Thomas, men det som finnes beskriver en karakter som jeg føler jeg kan ta som forbilde. Han gjorde riktignok feil, men slik jeg forstår teksten la han seg flat og innrømte det. Han var ikke redd for å spørre når han var i tvil, og han viste en hengivenhet som det knapt finnes et sidestykke til.

Aprilsnarr

01. april 2010 - Av:Sakki

Her er en liten tanke. Første april skal det være tradisjon for å narre folk - et aprilsnarr. Hvor tradisjonen kommer ifra vet jeg ikke, og jeg forstår at den er mer eller mindre ukjent. Det er kanskje ikke så viktig, men jeg er litt skuffet over hvordan tradisjonen har utviklet seg i det siste. Jeg føler at folk nøyer seg med en blank løgn, i stedet for noe mer humoristisk

Hvor mange har ikke i dag røpet nyheten om at de skal ha tvillinger? Noen har sagt opp jobben, andre skal flytte osv. Slike utsagn, er etter min oppfatning bare blank løgn, og har ingen ting med aprilsnarr å gjøre. Jeg skulle ønske at flere prøvet å være litt kreative og få frem litt morro.

Den 5. mars 2007 gikk et stort kontainerskip på grund et stykke ifra der jeg bodde. Mange av kontainerene gikk i havet og noen av dem fløt opp på land. Ifølge islandske lover har landeier rett til alt det som flyter i land på hans område. Det ble en heftige diskusjoner mellom eieren av skipet, addressat ("rettmessige" eiere av varene) og landeierene. Det handlet blandt annet om hvem som kunne kreve varene (landeier eller addressat) og om skipseieren kunne kalles til ansvar. Dette var på nyhetene dag etter dag. 1. april det året hadde bølgene ennå ikke lagt seg. Jeg merket en liten notis i avisen der saken ble nevnt. Da hadde det vist seg at addressatene ikke hadde krav på varene og det skulle holdes en auksjon for alle interesserte. Muligheten til lettvint gevinst lyste gjennom artikkelen og jeg kjente hvordan grådigheten begynte å våkne i meg. Jeg tenkte umiddelbart at jeg måtte dra dit og gjøre en god handel. Heldig vis fortalte jeg det først til min far, som var visere en meg og skjønte hvordan det hang sammen. De som skrev artikkelen må ha hatt det morsomt med alle grådige islendinger som kom for å delta i auksjonen. Det var et skikkelig god aprilspøk.

Skapelse vs. Evolusjon - Kristendom vs. Vitenskap

23. oktober 2009 - Av:Sakarias Ingolfsson

Fra tid til annen våkner diskusjonen om de kristne skal sette sin lit til skapelseshistoren slik den står skrevet i 1 Mosebok 1-2, eller om de skal tolke den poetisk til fordel for den vitenskapelige evolusjonsteorien. Selv om denne diskusjonen for så vidt er interessant, synes jeg den underliggende generelle spenningen mellom kristendom og vitenskap er enda viktigere. Siden jeg for et par år siden begynte å lese i boken 'I Sokrates fotspor' har jeg fått inn et nytt perspektiv som jeg har brukt en del tid til å tenke over. Jeg tenkte jeg kunne dele noen av de tankene.

Først av alt så påvirker denne spenningen mellom kristendom og vitenskap ikke bare skapelseshistorien, men alle historier med et overnaturlig preg. Det gjelder da Israels utgang fra Egypt, landvinningene i Israel, Den flytende øksen, Daniel i løvehulen og alle miraklene Jesus gjorde. Det kan jo hende at det finnes mange som er uenige med meg at det er noen spenning i tolkningen av disse historiene. Det gjelder bare å forstå at Bibelen ikke er noen vitenskapelig nøyaktig historiebok. Det som står der, gjør det av en helt annen grunn, og det er den åndelige dimensjonen som er viktig. Personlig har jeg ikke mye til overs for en slik tankegang da man egentlig sier at bibelen bare finner på, kun fordi den ikke er en lærebok i historie.

Det finnes mange gode kristne mennesker som er veldig opptatt av å rette sin kristne tro med vitenskapens funn. Etter min mening legger de seg flate for det som er den allmenne og mest utbredte holdningen til livet, uten at vitenskapen må forholde seg annerledes til kristendommen. Derfor burde det vært viktig å undersøke vitenskapens holdning til kristendommen.

Filosoferne i det gamle Hellas regnes ofte som de aller første vitenskapsmennene. Hvorfor det? Jo, før deres tid ble nærmest alt forklart med de såkalte gudemytene. Man hadde fortellinger om hvordan gudene slåss og verden ble til som resultat av dette, hvordan de påvirket været, jordens fruktbarhet og så å si alt annet. Filosoferne satte strek over mytene og alle forklaringer som var avhengige av en ekstern autoritet og makt. I stedet søkte de sine forklaringer i naturen selv. De forklarte naturen ut ifra naturen, men ikke en autoritet.

Mange har den holdningen at vitenskapen per definisjon er søken etter den objektive sannhet. Det er ikke helt riktig. Vitenskapen slik vi kjenner begrepet i dag er et sett av grunnsannheter (Autoritet?) og arbeidsregler. En av de aller viktigste reglene er også den aller første. Man kan ikke regne med å finne svar i en ekstern autoritet, men kun i naturen selv. Dette gjør ved eksperiment som følger den vitenskapelige metode: Ved å observere, måle og systematisere. Man må med andre ord sette strek over Gud.

Faktisk så er det slik at dersom man ikke bruker denne arbeidsregelen kan man heller ikke gjøre vitenskapelige fremskritt. Da blir det alltid en betydelig ukjent variabel hvilket gjør det umulig å trekke en konklusjon.

Det handler nemlig om å få makt over naturen, ikke nødvendig vis en negativ eller politisk makt, men for eksempel makt til å helbrede sykdom, øke avling og gjøre livet mer komfortabelt. Før var det slik at Gud hadde all denne makten, men bit for bit klarer menneskene å ta den fra ham og tilegne seg den. Jo mer makt som vi tar fra Gud, jo mindre behov har vi for den makten som fortsatt er hans. Vitenskapens endelige mål må derfor være fullkommen makt over alle livets aspekt.

Jeg ønsker å sette min lit til det som står i Bibelen, uten noen kompromiss. Jeg forstår ikke hvorfra vi har fått den holdningen at vi kan vite bedre en Herren selv. Når det er sagt betyr det ikke at jeg er imot vitenskapelige fremskritt. Jeg tror ikke det er feil at vi tar ansvar for vårt eget liv, bare så lenge vi fortsatt er ydmyke og erkjenner at det fortsatt er Herren som har all makt over naturen på den ene siden og våre liv og død på den andre. Vår tillit bør ligge først og fremst hos Herren, og sekundært hos oss selv.

Opphørsskilt

13. juli 2009 - Av:Sakki

Jeg vil bruke denne anledningen til å lyse krig mot opphørsskilt. I Norge finnes det i utgangspunktet to fartsgrenser: 50 km/t og 80 km/t. Alle andre fartsgrenser er unntak på denne regelen. Så når en særgrense opphører og man går til bake til en av de vanlige får man et opphørsskilt. Men, hvorfor ikke bare å si hvilken av de to det gjelder?

Faktisk er jeg sikker på at det må være en kvinne som har oppfinnet disse skiltene. I stedet for å si som det er, sier man hvordan det ikke er. En 90 sone som opphører får opphørsskiltet ikke-90-sone. "Her får du ikke lov å kjøre i 90, det er ikke fartsgrensen. Hvis du er flink kan du gjett hva som er den egntlige grensen. Dersom du ikke klarer dette kommer du å få svi. Dette er akkurat slik som når en man har gjort noe gale. Kona sier hvordan det ikke er, og stakkar man får gjette seg til hvordan det egentlig har seg.

Hvis ikke dette er grunn nok, og alle Nordmenn bør kunne vurdere om det er 50 eller 80-grense på et gitt sted (uten noen gang å vurdere feil), spør jeg: "Hva med utlendingene?" Stakkars turister har jo ikke anelse om hva fartsgrensa er. Tyskerene tror vel at det er ubegrenset slik som på autobahn, hvilket betyr at de havner i fengsel dersom de skulle bli tatt.

Når jeg tenker på det er dette sikkert en konspirasi for at politiet skal kunne håve inn penger fra folk som ikke har en anelse om hva fartsgrensa er. Dessuten har de fått et nytt ess i hånda nå. Dagbladet melder nemlig at nå skal fartssinkene tas. Med andre ord, dersom man vil være på den sikre siden etter et opphørsskilt og kjøre i 50 km/t, kan politiet med glede melde at det er 80, og gi deg bot for å kjøre for sakte. Kjører du 80 km/t i 50-sone blir det fengsel *uten* kost og losji.

Julepynt

28. september 2008 - Av:Sakki

I går var Jeg og Margrethe i bryllup. Da er det vanlig å ta med seg bryllupsgave, så vi tok narturlig nok turen innom Tilbords. Der møtte oss et uventet syn. De som bestemmer har tydelig sett at det er på tide å selge julepynt. Der fantes alt mulig fra kopper til juletre-statuer.

Det er nok mulig at de prøvet å få vekk fjorårets julepynt før årets sesong begynner, men jeg synes likevel at det er alt for tidlig.

Sunnhet og skjønnhet

19. september 2008 - Av:Sakki

Det er en rekke annonser jeg ser på TV som irriterer meg av en eller annen grunn. Noen ganger er grunnen at jeg synes annonsen er dum, f.eks alle annonser fra Tele2. Andre ganger er det fordi annonsen lyger, ikke eksplisitt men implisitt.

Forskjellen på implisitt og eksplisitt løgn er at strengt tatt kan kun eksplisitt løgn kalles løgn. Eksplisitt løgn kan bevises, fordi ordlyden er direkte. Implisitt løgn kan bare vurderes fordi ordlyden er så pass tvetydig at den kan, hvis man skulle ønske, bety noe annet en de fleste legger i den.

Et godt eksempel på en slik implisitt løgn er Kims annonsen hvor det fortelles at chipsen nå inneholder 100% solsikkeolie. I denne annonsen brukes adjektivet sunt, men det sies likevel aldri at chipsen er sunn. Man skal bare anta det. Adjektivet brukes nemlig i komparativ og det sies at chipsen er sunnere en en eldre versjon. Det betyr ikke at den faktisk er sunn, bare ikke like usunn som den gamle. Dette er det jeg kaller en implisitt løgn. Det legges opp til en antagelse som ikke er sann.

Ellers er det mange produkter som ønsker å fremstå som sunne. Det finnes flere ord som kan brukes til å gi dette bildet, f.eks. sunnhet, helse, solsikkeolje, Omega-3, planteolje, bevegelse, antioksidanter, jern, osv.

Sjokoladefabrikken Nidar gjør en uventa vri når de annonserer for den nye sjokoladen Yade. Jeg siterer annonsen: "Hvis det er så at sjokolade gjør deg glad og det er sund å være glad, da må jo sjokolade ganske enkelt være bra." Igjen sies det ikke eksplisitt at sjokolade er sunt, for det vet jo alle at det ikke er. Likevel gjør Nidar sitt beste for å få deg til å tro noe annet.

VitaePro's markedsføring minner litt på de utrolige naturmedisinene som titt og ofte dukker opp i Lucky Luke. De har kun positive effekter og kan helbrede nesten hvilken som helst sykdom. Det morsome her er at antioksidantene, som VitaePro innholder kan inntas ved å spise vanlig mat. Astaxanthin finnes i bjørnebær og reker. Lutein finnes i mange matvarer, som spinat, tomater, grønnkål og brokkoli. Altså er VitaePro ikke så banebrytende som produsenten vil få oss til å tro.

Kanskje det viktigste ved annonsene som spiller på sunnhet er at vi helt enkelt ikke vet hva det betyr at noe er sunt. Er næringsrik mat sunn? Er vitaminrik mat sunn? Jernrik mat? Er det sunt å bevege seg, å være glad, le, kose seg? Alt dette er jo relativt. Det er viktig å spise næringsrik mat, men ikke i overdrevne mengder. Det er bra å være glad, så lenge motivet ikke er feil. Her er det altså viktig å holde balansen.

Men det finnes annonser som irriterer meg enda mer en sunnhetsannonsene, og det er de som bruker slagordet "Du fortjener det" eller "You are worth it". For ikke så lenge siden annonserte et kosmetikkirma en fuktighetskrem for menn. En ganske vanlig kar var på vei ned en rulletrapp og en dame var på vei opp. Selvfølgelig smilte han til henne og fikk da svaret: "Du tror du ser bra ut, jeg synes du ser sliten ut," akkurat som om det var rake motsetninger. Dessuten synes jeg man har lov til å se sliten ut når man er det.

Poenget her er imidlertid at annonsens budskap er: Du er stygg og vi kan ordne det. Samme budskap finner vi i Maybelline annonsene. I sluttet av annonsen hører vi Maybellines slagord: "Maybe she is born beautiful, maybe it's Mabyelline". Underforstått: Kanskje er dinne kvinnen naturlig pen, men mest sannsynlig måtte hun bruke våre produkter for å bli det.

Javel, det hadde vært kjekt hvis TV annonsene ikke hele tiden gjorde sitt beste for å lure oss. Mest sannsynlig vil de ikke slutte med det, så man får bare bruke fornuften så godt man kan.