Skapelse vs. Evolusjon - Kristendom vs. Vitenskap

23. oktober 2009 - Av: Sakarias Ingolfsson

Platon i sin akademi, malning av Carl Johan Wahlbom, treskjæring for tidsskriftet Svenska Familj-Journalen nr 18 år 1879 av ukjent treskjærer.

Først av alt så påvirker denne spenningen mellom kristendom og vitenskap ikke bare skapelseshistorien, men alle historier med et overnaturlig preg. Det gjelder da Israels utgang fra Egypt, landvinningene i Israel, Den flytende øksen, Daniel i løvehulen og alle miraklene Jesus gjorde. Det kan jo hende at det finnes mange som er uenige med meg at det er noen spenning i tolkningen av disse historiene. Det gjelder bare å forstå at Bibelen ikke er noen vitenskapelig nøyaktig historiebok. Det som står der, gjør det av en helt annen grunn, og det er den åndelige dimensjonen som er viktig. Personlig har jeg ikke mye til overs for en slik tankegang da man egentlig sier at  bibelen bare finner på, kun fordi den ikke er en lærebok i historie.

Det finnes mange gode kristne mennesker som er veldig opptatt av å rette sin kristne tro med vitenskapens funn. Etter min mening legger de seg flate for det som er den allmenne og mest utbredte holdningen til livet, uten at vitenskapen må forholde seg annerledes til kristendommen. Derfor burde det vært viktig å undersøke vitenskapens holdning til kristendommen.

Filosoferne i det gamle Hellas regnes ofte som de aller første vitenskapsmennene. Hvorfor det? Jo, før deres tid ble nærmest alt forklart med de såkalte gudemytene. Man hadde fortellinger om hvordan gudene slåss og verden ble til som resultat av dette, hvordan de påvirket været, jordens fruktbarhet og så å si alt annet. Filosoferne satte strek over mytene og alle forklaringer som var avhengige av en ekstern autoritet og makt. I stedet søkte de sine forklaringer i naturen selv. De forklarte naturen ut ifra naturen, men ikke en autoritet.

Mange har den holdningen at vitenskapen per definisjon er søken etter den objektive sannhet. Det er ikke helt riktig. Vitenskapen slik vi kjenner begrepet i dag er et sett av grunnsannheter (Autoritet?) og arbeidsregler. En av de aller viktigste reglene er også den aller første. Man kan ikke regne med å finne svar i en ekstern autoritet, men kun i naturen selv. Dette gjør ved eksperiment som følger den vitenskapelige metode: Ved å observere, måle og systematisere. Man må med andre ord sette strek over Gud.

Faktisk så er det slik at dersom man ikke bruker denne arbeidsregelen kan man heller ikke gjøre vitenskapelige fremskritt. Da blir det alltid en betydelig ukjent variabel hvilket gjør det umulig å trekke en konklusjon.

Det handler nemlig om å få makt over naturen, ikke nødvendig vis en negativ eller politisk makt, men for eksempel makt til å helbrede sykdom, øke avling og gjøre livet mer komfortabelt. Før var det slik at Gud hadde all denne makten, men bit for bit klarer menneskene å ta den fra ham og tilegne seg den. Jo mer makt som vi tar fra Gud, jo mindre behov har vi for den makten som fortsatt er hans. Vitenskapens endelige mål må derfor være fullkommen makt over alle livets aspekt.

Jeg ønsker å sette min lit til det som står i Bibelen, uten noen kompromiss. Jeg forstår ikke hvorfra vi har fått den holdningen at vi kan vite bedre en Herren selv. Når det er sagt betyr det ikke at jeg er imot vitenskapelige fremskritt. Jeg tror ikke det er feil at vi tar ansvar for vårt eget liv, bare så lenge vi fortsatt er ydmyke og erkjenner at det fortsatt er Herren som har all makt over naturen på den ene siden og våre liv og død på den andre. Vår tillit bør ligge først og fremst hos Herren, og sekundært hos oss selv.